Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:661 (2023-2024)
Innlevert: 10.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Besvart: 19.12.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hva tenker kunnskapsministeren om forslaget om at lærere og rektorer i Oslo-skolen bør skoleres i mangfoldkompetanse, og vil hun heller ta initiativ til at minoritetsgrupper kurses i norsk kultur og tradisjon og at skolene fokuserer på at personer som kommer til Norge må tilpasse seg og respektere det samfunnet de har valgt å bosette seg i?

Begrunnelse

Jeg viser til håndhilsesaken i Oslo-skolen som har fått stor oppmerksomhet, og hvor en elev nektet å håndhilse på en kvinnelig rektor.
Nettstedet MuslimerStemmer, som blant annet den kritiserte organisasjonen Islam Nett står bak, har fremmet et innbyggerforslag i Oslo på bakgrunn av saken, hvor de blant annet krever at lærere og rektorer i Oslo-skolen blir skolert i mangoldskompetanse.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Representanten tar opp et viktig tema, som elever og lærere i norsk skole fortjener at vi snakker om på en nyansert måte som treffer virkeligheten ute i klasserommene. Jeg mener svaret ikke er et enten eller, men et både og. Det hviler et ansvar på de som kommer som innvandrere til landet og det hviler også et ansvar på skoleeier. La meg utdype dette.
Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Opplæringen skal blant annet gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Opplæringen skal også fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene.
De som jobber i skolen i Norge må ha kompetanse på en rekke områder, også kompetanse om mangfold. I skolesammenheng handler mangfold om mer enn religiøse, nasjonale og etniske forskjeller. Det omfatter også kjønn, identitet, sosial bakgrunn og seksuell orientering.
Vi har klare forventninger om at folk som kommer til Norge setter seg inn i hvilke regler og tradisjoner som den norske skolen og det norske samfunnet bygger på. Dette er blant annet tema i opplæringen i samfunnskunnskap som gis til voksne innvandrere etter integreringsloven. Her lærer nyankomne innvandrere blant annet om det norske samfunnets verdier og normer, se samfunnskunnskap.no. For deltakere i introduksjonsprogram som har barn under 18 år, er det obligatorisk med veiledning om hvordan det er å være forelder i Norge.
Nyankomne innvandrerforeldre med barn i skolen må få hjelp til, og selv ta ansvar for, å sette seg inn i hva norsk skole er og hvilke verdier og prinsipper skolen er tuftet på. Skolen har gjennom lovverket en plikt til å samarbeide med foreldrene. Et godt samarbeid mellom hjemmet og skolen er viktig for utviklingen og trivselen til den enkelte elev. Foreldre med bakgrunn fra andre land kan ha lite erfaring med slikt samarbeid, og det er derfor ekstra viktig med god og målrettet informasjon. Utdanningsdirektoratet har utviklet informasjon om både det norske barnehage- og skolesystemet på flere språk. Informasjonen kan brukes i dialog med nyankomne barn, elever og foresatte. Også morsmål.no og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har nyttig informasjon til foreldre på mange språk. Videre har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) laget en veileder om hvordan offentlig sektor kan nå ut med informasjon til innvandrere, blant annet basert på erfaringer fra pandemien.
Hver dag gjør våre lærere og skoleledere sitt ytterste for at alle elever skal oppleve tilhørighet i våre skoler, også i situasjoner der motsetninger kan komme til uttrykk. Det er mye god kompetanse om mangfold i norsk skole, samtidig som kompetanse også på dette feltet er noe vi må fortsette å jobbe med. Det er skoleeier som har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler. Jeg har tillit til at Oslo kommune sikrer nødvendig kompetanse og håndterer denne type saker til det beste for elevene og for fellesskapet.
Skal skolen lykkes som en inkluderende og integrerende arena må vi både ha tydelige krav og forventninger, sammen med kompetanse, for å lykkes med god inkludering og sterke fellesskap. Jeg mener som sagt at det ikke er den ene eller den andre løsningen som er det riktige. 21 prosent av elevene i grunnskolen har innvandrerbakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn med mennesker med ulik bakgrunn og det må skolen ta høyde for. Når vi skal leve sammen er det viktig at vi har respekt for hverandre, og at vi også har innsikt i hverandres bakgrunn, erfaringer og kultur. Det hviler derfor et ansvar både på de som kommer som innvandrere til landet og på skolen.