Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:493 (2023-2024)
Innlevert: 20.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Besvart: 28.11.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Anne Kristine Linnestad (H)

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Vil statsråden sørge for at det igangsettes et forskningsprosjekt som på sikt vil kunne bli en del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere en eventuell innføring av et nytt nasjonalt screeningprogram for prostatakreft i Norge, i 2024?

Begrunnelse

Helseminister Kjerkhol har i skriftlig svar til representantene Svardal Bøe og Bjørlo, hhv 12.12.22 og 06.06.23 vist til at Helsedirektoratet følger med på kunnskapsutviklingen innen kreftområdet, inkludert grunnlaget for å vurdere igangsetting av nye screeningprogram, men at det ikke er satt noen tidsfrist for vurderingen av prostatakreft-screening. Direktoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget for dette spesifikke området mtp. om styringsgruppen for nasjonale kreftscreeningsprogram bør igangsette en vurdering av om det skal foreslås et screeningprogram for prostatakreft.
Statsråden viser videre til prosessen før man ev. kommer til at det skal igangsettes et screeningprogram og at dersom direktoratet kommer til at det skal igangsettes vil det komme til syne i budsjettprosessen. Beslutning om nye screeningprogrammer legges fram for Stortinget i sammenheng med budsjettprosessene.
Statsråden viser videre til at Helsedirektoratet forsto en henvendelse fra Sykehuset Østfold slik at det var et forslag om å igangsette et forskningsprosjekt som på sikt vil kunne bli en del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere en eventuell innføring av et nytt nasjonalt screeningprogram for prostatakreft i Norge.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: En fullstendig vurdering av forslag til nye nasjonale screeningprogrammer innen kreftområdet krever omfattende dokumentasjon og vurderinger. Det må utarbeides et kunnskapsgrunnlag der en oppsummerer forskning og effekt basert på norske data. Dette gjør Folkehelseinstituttet. Videre må det foretas en utredning av etiske, juridiske, logistiske, organisatoriske og faglige implikasjoner og konsekvenser ved innføring av et nasjonalt screeningtilbud.
Forslag til nye screeningprogram må også drøftes og belyses ut fra prioriteringskriteriene. Det betyr at det må utarbeides en helseøkonomisk analyse og en vurdering av budsjettmessige og administrative konsekvenser av å innføre screeningsprogrammet i Norge. En slik omfattende prosess tilsier at det kan gå noe tid før Helsedirektoratet kan oversende en anbefaling om prostatakreftscreening til departementet. Når Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt Helsedirektoratets anbefaling om et nytt screeningprogram, vil den endelige beslutningen tas i den ordinære budsjettprosessen gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet.
Kreftregisteret vil fra 1. januar 2024 innlemmes i Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester.
Folkehelseinstituttet skal fra 1.januar rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenester. Det øremerkes ikke forskningsmidler til Folkehelseinstituttet.
Helse- og omsorgsdepartementet øremerker midler til helseforskning særlig gjennom de regionale helseforetakene og til Norges forskningsråd. Det øremerkes ikke forskningsmidler til Helsedirektoratet. Til de nevne helseforskningsmidlene legge det i all hovedsak ikke føringer, dette fordi helseforetakene og Forskningsrådet sammen med brukere og pasienter er nærmest til å vurdere hvor behov for mer kunnskap er størst. Midlene lyses ut nasjonalt og/eller regionalt, så er det de forskningsprosjektene med høyest kvalitet og nytte for sluttbruker som når opp i konkurranse om midlene.