Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:60 (2023-2024)
Innlevert: 08.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hvordan vil ministeren sikre rettsvernet for arbeidere som jobber for Equinor - vil ministeren vurdere like strenge krav ved klausuler som ved oppsigelse?

Begrunnelse

Frifagbevegelse har skrevet om kranfører Erlend Overvik som i 14 år jobbet på Equinors Oseberg B-plattform for boreselskapet KCA Deutag Drilling. En diskusjon mellom han og Equinors logistikksjef på plattformen utviklet seg til en ufin ordveksling. Hendelsen endte med at kranfører Overvik ble bortvist fra plattformen av Equinor. Ifølge kontraktene mellom bedriftene kan operatørselskapene nekte nøkkelpersonell fra boreselskapet adgang på sine plattformer, det var denne klausulen som ble brukt mot Overvik. Frifagbevegelse skriver: «Equinors bortvisningsvedtak fikk store konsekvenser da den andre kunden, Vår Energi, senere bortviste Overvik. Til slutt ble han sagt opp av arbeidsgiveren, men han tok bedriften til retten sammen med Industri Energi og LO». Overvik vant i Tingretten, de mente det ikke var grunnlag for oppsigelse, og han fikk beholde jobben. Men ifølge nestleder Tore Hegerberg i Industri Energi-klubben tar ikke Equinor dommen til etterretning og Overvik har fortsatt ikke fått tilbake jobben sin. Olje- og energidepartementet sier til Frifagbevegelse at «Problemstillingen i denne saken er av privatrettslig art og er derfor et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker». Departementet viser til at en arbeidsgiver ikke kan avtale seg bort fra det lovbestemte stillingsvernet: «Stillingsvernet vil gjelde, uavhengig av særskilte klausuler, som det vises til i den aktuelle saken». Frifagbevegelse har dokumentert at det er nettopp det Equinor gjør, avtaler seg vekk fra stillingsvernet. Den norske stat er hovedaksjonær i Equinor med en eierandel på 67 prosent i selskapet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I eierskapsmeldingen, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper, redegjør regjeringen for statens begrunnelse for og mål med eierskapet i selskapene samt for statens forventninger til selskapene og hvordan staten som eier følger opp selskapene, inkludert rollefordelingen mellom eier, styret og daglig leder.
Det er tydeliggjort i eierskapsmeldingen at staten forventer at selskapene respekterer menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og er ledende i arbeidet med anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i leverandørkjeden, samt at selskapet oppfordrer egne ansatte til å organisere seg og fremmer retten til fri fagorganisering i leverandørkjeden. Jeg er ikke kjent med at andre land har slike forventinger.
Staten forventer at styret og administrasjonen arbeider aktivt med statens forventninger. Nærings- og fiskeridepartementet benytter eierdialogen aktivt og tar opp forhold, stiller spørsmål og formidler synspunkter som er innspill selskapsledelsen kan vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Også styrets og administrasjonens arbeid med bedriftskultur er blant temaene som er på dagsorden når staten som eier har møter og dialog med Equinor.
Staten er en aktiv, ansvarlig og langsiktig eier som skal bidra til å oppnå målene som eier. Det er imidlertid styrets ansvar å forvalte selskapet, inkludert å ta stilling til konkrete avtalevilkår som hører under selskapets daglige drift, jf. selskapslovgivningens rollefordeling mellom eier, styret og daglig leder samt allment anerkjente eierstyringsprinsipper og standarder. Når det gjelder rettssikkerheten til ansatte, så er selskapene ansvarlige for å følge opp relevante lover og regler mv.