Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2938 (2022-2023)
Innlevert: 21.08.2023
Sendt: 21.08.2023
Besvart: 28.08.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å få endret EU-kommisjonens forslag til nytt Avløpsdirektiv, eller gi kyststater som Norge med gode resipienter unntak, slik at vi får et direktiv som ivaretar norske kommuner og innbyggere sine interesser?

Begrunnelse

EU-kommisjonen la frem forslag til et revidert Avløpsdirektiv 26. oktober 2022. Forslaget inneholder både strengere og nye krav til håndteringen av urbant avløpsvann.
EU-kommisjonen har et ønske om at direktivet skal være enkelt og ha standardiserte krav til rensing, «one-size-fits-all». Dette fører til absolutte minimumskrav som ikke er tilpasset behovet i vannforekomsten, og som vil kunne føre til både store kostnader og stort miljøfotavtrykk uten tilsvarende økt beskyttelse av vannmiljøet. F.eks. er det forslag om at alle avløpsrenseanlegg i tettbebyggelser helt ned til 1 000 pe (personekvivalenter) skal ha sekundærrensing uavhengig av type- eller tilstand i resipienten.
Norge skiller seg fra mange andre europeiske land på grunn av lang og robust kyst, geologi, klima, hydrologiske forhold, vannkvaliteten i vannforekomstene, samt befolkningstetthet og bosettingsmønster. Hvis forslaget ikke justeres, risikerer vi krav som flere steder i Norge gir unødig kostbare tiltak med liten eller negativ miljønytte. Dette er kostnader som veltes over på innbyggerne i form av høyere avløpsgebyr.
Vi vet at allerede i dag er det et behov for investeringer på vel 300 mrd. kr i vann- og avløpsnettet frem mot 2040, og at dette vil sterk vekst i vann- og avløpsgebyrene. Et nytt Avløpsdirektiv i tråd med forslaget fra EU-kommisjonen vil være en ny kostnadsbombe for kommunesektoren og alle abonnenter knyttet til avløpssystemet.
Bransjeorganisasjonen Norsk Vann og KS mener «one size fits all-tilnærmingen» bør forlates og erstattes med regelverk som bedre kan tilpasses regionale og lokale behov.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Det er behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran en kostnadskrevende oppgradering av avløpsanlegg og ledningsnett. Men behovet for investeringer kommer også uavhengig av nye krav fra EU. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv.
Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Jeg mener et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, for eksempel fra mikroplast og miljøgifter. Tilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser for dårlig avløpsrensing kan få. For at vi skal nå miljømålene våre er det avgjørende å gjennomføre tiltak på avløpsområdet.
Vår lange kystlinje, spredte bosettingsmønster og utfordrende topografi kan gjøre det teknisk utfordrende og dyrt å samle opp og rense avløpsvannet på små tettsteder. Disse utfordringene har Norge synliggjort i flere innspill til EU siden Europakommisjonen startet sitt arbeid med å evaluere avløpsdirektivet i 2017.
Utfordringene er også beskrevet i innspillet fra Klima- og miljødepartementet til Europakommisjonen 14. mars i år. I innspillet ga departementet overordnet støtte til forslaget om et mer moderne og ambisiøst direktiv, men utrykte også bekymring for om kravene i forslaget kan være uforholdsmessige for små tettsteder. Vi foreslo derfor at de minste tettbebyggelsene burde reguleres nasjonalt, men at det naturligvis også her skal stilles krav om strengere rensning der det er behov for det. Som jeg allerede har nevnt er det et stort behov for oppgraderinger og strengere krav til avløpsrensing også uavhengig av nye krav fra EU. Norge tok til orde for at en utvidelse av direktivets virkeområde til å gjelde for små tettsteder heller kunne vurderes i en senere revisjonsrunde, for eksempel i 2040. Hele innspillet er publisert på Kommisjonens nettsider.
Jeg vil også understreke at selv om det er noen minimumskrav i forslaget til revidert direktiv som gjelder alle avløpsanlegg er det også flere krav som bestemmes ut fra behovet for rensning. For en del tettbebyggelser betyr det at utslipp til gode resipienter ikke vil kreve like avansert rensning og dyr rensning hvis det ikke er behov for det. Det mener jeg er bra.
Klima- og miljødepartementet følger den politiske behandlingen i EU tett. Jeg har fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og hatt samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge. Vi har også hatt møter med Norsk Vann. Departementet vil fortsette å følge tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.