Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2829 (2022-2023)
Innlevert: 09.08.2023
Sendt: 09.08.2023
Besvart: 22.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Statsminister Jonas Gahr Støre sa på pressekonferansen om Melkøya at «Dette blir det største klimagasskuttet vedtatt av en norsk regjering. Dette vil kutte utslippene av klimagasser med 850 000 tonn.»
Mener statsråden det er redelig å si at man kutter klimagasser med 850 000 tonn, når man ikke har garanti for at ikke store deler av utslippene bare flyttes utenfor Norges grenser?

Begrunnelse

Uttalelsen fra statsministeren fremstår som egnet til å villede. Gassen som ikke blir brent i kraftverket på Melkøya vil bli brukt til andre formål. Typisk vil den eksporteres med annen gass, og eksempelvis bli brukt i industrien i Tyskland eller andre land. Som fagdirektør i SSB skriver i Energi og Klima er det tvilsomt at dette vil gi globale klimagassutslipp. Det er mulig det kan ha noe effekt om gassen fortrenger kull, men jeg har ikke sett faglig grunnlag for å hevde at det vil skje i et omfang på 850 000 tonn CO₂. Siden kvotemarkedet regulerer totalutslippene, vil redusert utslipp i Norge fort øke utslippene i andre deler av kvoteområdet, altså får vi kun lavere kvotepris og ikke redusert utslipp totalt. Også Faktisk.no har i en artikkel konkludert med at den globale klimaeffekten av elektrifisering er usikker. Når man da bruker all tilgjengelig kraft i en region, samt fort kommer i strid med urfolks rettigheter ved ny utbygging av nett og kraft, burde man være mer trygg på effekten. Slik som karbonfangst og lagring ville gitt hvis man heller renset kraftverket. Om man skal få med befolkningen på klimaomstillingen er det svært uklokt å villede de med tiltak som dette.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Beslutningen om å legge om kraftforsyningen på Hammerfest LNG, fra drift med gassturbiner til full drift med kraft fra nettet, innebærer at utslippene fra anlegget kuttes med 850 000 tonn CO₂ per år gjennom omlegging til bruk av fornybar kraft. Dette innebærer et vesentlig kutt i klimagassutslippene i Norge.
De globale utslippsreduksjonene som følge av et enkelt utslippsreduserende tiltak i kvotepliktig sektor, må ses i sammenheng med de samlede utslippsreduksjonene innenfor det europeiske kvotesystemet (EU ETS). Utslippsreduksjoner innenfor kvotepliktig sektor vil frigi kvoter som, hvis de ikke slettes, kan brukes av andre kvotepliktige virksomheter. En kan derfor ikke uten videre forvente en vesentlig reduksjon i globale utslipp utover det som skjer som følge av utslippstaket i EU ETS som følge av et enkelt tiltak for å redusere utslippene i kvotepliktig sektor i Norge.
En annen effekt på de globale utslippene er via energimarkedene hvor økt norsk gasseksport påvirker globale produksjonsutslipp av gass og hvordan verden da justerer sin energibruk. Disse effektene gir andre resultater. Departementet har beregnet netto klimagassutslipp som en følge av økt gassproduksjon av Snøhvit Future-prosjektet basert på en utredning gjennomført av Rystad Energy, jf. omtale i Prop. 97 S (2022-2023) kap. 4.4. Beregninger viser at den økte produksjonen av gass som en følge av Snøhvit Future-prosjektet vil kunne redusere de globale klimagassutslippene med om lag 50 mill. tonn CO₂-ekvivalenter når de ulike effektene i kvote- og energimarkedene hensyntas. Denne typen beregninger er naturlig nok usikre og resultatene påvirkes av ulike forutsetninger om fremtidig utvikling
Stortinget har gjentatte ganger besluttet å stille petroleumssektoren overfor en høyere utslippskostnad enn kvoteprisen, samtidig som det har vært godt kjent at utslipp fra petroleumssektoren er del av det europeiske kvotesystemet.
Videre ba Stortinget i juni 2020 regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030 innenfor dagens virkemiddelbruk. Planen skulle ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner og ferdigstilles i løpet av 2021. Solberg-regjeringen presenterte en slik plan i Meld. St. 36 (2020-2021). I meldingen vises det konkret til Hammerfest LNG som et av de prosjektene som er nær beslutning og som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner fra petroleumsproduksjonen. Dette har rettighetshaverne og regjeringen nå fulgt opp ved henholdsvis å beslutte og godkjenne energiomleggingen ved anlegget som del av Snøhvit Future-prosjektet.