Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2710 (2022-2023)
Innlevert: 29.06.2023
Sendt: 30.06.2023
Besvart: 06.07.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mahmoud Farahmand (H)

Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Mener statsråden at koranbrenning er å anse som hatkriminalitet?

Begrunnelse

Under statsministerens oppsummerende pressekonferanse fikk statsministeren spørsmål fra politisk redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, om hvordan han ser på brenning av prideflagg og religiøse hellige skrifter. På spørsmålet svarte statsministeren at etter

"norsk lov er det vel slik til nå at ytringsfriheten ikke eksplisitt har sagt at det å brenne et flagg eller en hellig tekst er brudd på loven".

Videre uttalte Støre at han

"tar sterk avstand fra det" og at han "ser på det som hatkriminalitet".

Viser for øvrig til at strafferammen for hatefulle ytringer ble skjerpet med straffeloven av 2005. I Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) uttalte departementet at

"[v]ed lovendringen i 2005 ble strafferammen hevet til fengsel inntil 3 år, og departementet ser ingen grunn til å heve strafferammen ytterligere nå. Slike lovbrudd bør imidlertid, på samme måte som annen hatkriminalitet, gjennomgående straffes noe strengere enn i dag. Det vises til lovforslaget § 77 bokstav i og merknadene til denne bestemmelsen".

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg tar, på samme måte som statsministeren, sterk avstand fra koranbrenning. Koranbrenning kan i noen tilfeller anses som hatkriminalitet – dette avhenger av konteksten.
Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer rammer den som truer eller forhåner noen eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av nærmere angitte særtrekk, herunder religion. Det vernet som ytringsfriheten har etter Grunnloven, har stor betydning for tolkingen og anvendelsen av bestemmelsen om hatefulle ytringer. Høyesterett har trukket et skille mellom religionskritikk på den ene siden, og ytringer som angriper enkeltpersoner eller trosgrupper på den andre siden.
Religionskritikk er i kjernen av ytringsfriheten og kan derfor, som den klare hovedregel, framsettes straffefritt. Religionskritikk som kommer til uttrykk ved symboltunge handlinger, slik som brenning av koranen, vil ikke være straffbart selv om virkemiddelbruken støter og opprører. Angrep mot enkeltpersoner eller en trosgruppe nyter derimot ikke det samme grunnlovsvernet.
Ved koranbrenning beror det på sammenhengen dette skjer i, om handlingen skal forstås som kritikk av islam eller en ulovlig hatefull ytring. Hvorvidt straffeloven § 185 er overtrådt i den enkelte sak, vil vurderes av påtalemyndigheten og eventuelt domstolene.