Begrunnelse

Norske skoger har økt sin tilvekst og sitt stående volum kraftig de siste 100 år, og fanger og binder nå årlig om lag halvparten av landets klimautslipp. Skogens klimainnsats har økt betydelig de siste tiårene grunnet en aktiv skogforvaltning i etterkrigstiden med en stor satsing på skogplanting. I 2020 fanget skogen 24,5 millioner tonn CO₂, noe som er en økning fra 13,25 millioner tonn i 1990.
Fagbladet Norsk Skogbruk har i den senere tid hatt flere artikler som viser at skog, gjennom aktiv skjøtsel, kan ta en mer aktiv rolle i klimaarbeidet. Klimakur 2020 viste at det langsiktige potensialet for økt opptak i skog er hele 12,3 millioner tonn CO₂, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av de totale norske utslippene.
En rapport utarbeidet av NIBIO som en del av Klimakur 2030 viser at skogtiltak kan gi en årlig økning i netto opptak av CO₂ på om lag 3,5 millioner tonn i 2100, sammenliknet med dagens praksis. Dette kan skje gjennom en økning i planting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling. Implementering av flere klimatiltak kan gi ytterligere økning i det årlige nettoopptaket i skog. Til tross for potensialet blir klimatiltak i skog i liten grad satset på i Norge.
Norge ligger langt etter klimamålene. Anslagene viser at vi ligger an til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent. Mye av den norske debatten dreier seg om klimatiltak med store kostnader, som delvis griper inn i menneskers levesett. Samtidig vet vi at fotosyntesen er den billigste og mest effektive måten for å fange CO₂. Dette er tidligere slått fast av FNs klimapanel. Klimatiltak i skog er naturens egen «CCS teknologi».
Klimatiltak i skog må aldri bli en unnskyldning for å ikke sette inn klimatiltak på andre områder, men det er også viktig med en god skog- og arealbrukspolitikk og å utnytte skogens potensial som karbonfanger.