Kathy Lie (SV): Hvilke mål og prinsipper skal ligge til grunn for den videre utformingen av DKS, og hvordan stiller statsråden seg til anbefalingen om å gi slipp på det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet og samtidig styrke Kulturtanken ytterligere til tross for en tiltakende ubalanse mellom administrasjonsapparatet for ordningen og antall kunstmøter for elevene?
Begrunnelse
Statsråden fikk nylig overlevert rapporten DKS og Kulturtanken. En utredning bestående av en kartlegging av DKS og en evaluering av Kulturtanken, utarbeidet av analyseselskapet Oxford Research, i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet, etter oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Det overordnede målet med DKS er at alle landets skoleelever får oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser, slik denne skapes og formidles av selvstendige kunstnere, virksomheter og institusjoner landet over. Noe av det mest verdifulle med ordningen er at den sørger for at alle barn og unge, på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer, får oppleve kunst som mange av dem ellers ikke ville fått tilgang eller kjennskap til.
I utredningen tas det til orde for å gå bort fra det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet i DKS og den oppgavedelingen mellom kunsten og skolen som selve intensjonen med DKS er tuftet på.
I stedet skal DKS tilpasses skolen og «bidra til å løse mer overordnede samfunnsutfordringer som skolen også er pålagt å løse». Samtidig tas det til orde for sterkere elevmedvirkning og at DKS skal bidra til at elevene får mer av «sin egen generasjons kultur» og et tilbud som i større grad er tilpasset «målgruppens digitale livsverden».
På denne måten drives DKS bort fra den opprinnelige intensjonen og verdien av ordningen går tapt. Hva er poenget med DKS er dersom barn og unge gjennom denne ordningen skal få enda mer av det de uansett opplever på egenhånd, i stedet for at den gir dem noen annet som kan åpne for nysgjerrighet, undring, nye perspektiver og erkjennelser?
Det er også vanskelig å få øye på hvorfor rapporten konkluderer med at Kulturtanken skal styrkes, ikke minst i lys av en gjennomgående uro i det kvalitative datamaterialet for en tiltakende ubalanse mellom administrasjonsapparatet for ordningen og antall kunstmøter for elevene. En viktig forutsetning for etableringen av DKS som nasjonal ordning i 2001 var at midlene i størst mulig grad skulle gå til barn og unge i form av profesjonelle kunstopplevelser av høy kvalitet, ikke til administrasjon og byråkrati.