Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2305 (2022-2023)
Innlevert: 22.05.2023
Sendt: 23.05.2023
Besvart: 31.05.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Hvilke mål og prinsipper skal ligge til grunn for den videre utformingen av DKS, og hvordan stiller statsråden seg til anbefalingen om å gi slipp på det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet og samtidig styrke Kulturtanken ytterligere til tross for en tiltakende ubalanse mellom administrasjonsapparatet for ordningen og antall kunstmøter for elevene?

Begrunnelse

Statsråden fikk nylig overlevert rapporten DKS og Kulturtanken. En utredning bestående av en kartlegging av DKS og en evaluering av Kulturtanken, utarbeidet av analyseselskapet Oxford Research, i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet, etter oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Det overordnede målet med DKS er at alle landets skoleelever får oppleve profesjonell kunst på kunstens egne premisser, slik denne skapes og formidles av selvstendige kunstnere, virksomheter og institusjoner landet over. Noe av det mest verdifulle med ordningen er at den sørger for at alle barn og unge, på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer, får oppleve kunst som mange av dem ellers ikke ville fått tilgang eller kjennskap til.
I utredningen tas det til orde for å gå bort fra det kunstneriske og kulturfaglige kvalitetsmålet i DKS og den oppgavedelingen mellom kunsten og skolen som selve intensjonen med DKS er tuftet på.
I stedet skal DKS tilpasses skolen og «bidra til å løse mer overordnede samfunnsutfordringer som skolen også er pålagt å løse». Samtidig tas det til orde for sterkere elevmedvirkning og at DKS skal bidra til at elevene får mer av «sin egen generasjons kultur» og et tilbud som i større grad er tilpasset «målgruppens digitale livsverden».
På denne måten drives DKS bort fra den opprinnelige intensjonen og verdien av ordningen går tapt. Hva er poenget med DKS er dersom barn og unge gjennom denne ordningen skal få enda mer av det de uansett opplever på egenhånd, i stedet for at den gir dem noen annet som kan åpne for nysgjerrighet, undring, nye perspektiver og erkjennelser?
Det er også vanskelig å få øye på hvorfor rapporten konkluderer med at Kulturtanken skal styrkes, ikke minst i lys av en gjennomgående uro i det kvalitative datamaterialet for en tiltakende ubalanse mellom administrasjonsapparatet for ordningen og antall kunstmøter for elevene. En viktig forutsetning for etableringen av DKS som nasjonal ordning i 2001 var at midlene i størst mulig grad skulle gå til barn og unge i form av profesjonelle kunstopplevelser av høy kvalitet, ikke til administrasjon og byråkrati.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Gjeldende mål for den kulturelle skolesekken, som Stortinget har sluttet seg til, er følgende: Den kulturelle skolesekken skal på denne bakgrunn:

a. være et gratis tilbud for alle barn og unge i grunnskolen og videregående skole og skal tilbys jevnlig
b. sikre at barn og unge får et likeverdig og profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor, slik at de kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for et variert spekter av kulturuttrykk
c. bidra til barn og unges danning og utdanning, slik dette er formulert i overordnet del og læreplaner i fag
d. formidle et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer et kulturelt mangfold av tilbud og utøvere
e. være et samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivå for å sikre god planlegging, forankring og tilrettelegging
f. bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere
g. bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn.

Den statlige bevilgningen fra spillemidler til kulturformål til Den kulturelle skolesekken skal bidra til å bygge opp under disse målsettingene. Regjeringen økte disse med 20 millioner kroner i spillemiddelfordelingen mai 2023.
Rapporten som Oxford Research leverte 31. mars 2023 på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet anbefaler, slik jeg leser den, ikke å gi slipp på målet om at tilbudet i Den kulturelle skolesekken skal holde høy kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet. Jeg kan betrygge representanten om at dette fremdeles vil være et sentralt mål som legges til grunn for videre utvikling av tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Rapporten anbefaler imidlertid at flere kvalitetsforståelser bør legges til grunn i den videre utviklingen av ordningen, og at kvalitetsmangfold er en styrke.
Basert på en noe unyansert fremstilling i spørsmålsstillingen til representanten vil jeg også benytte anledningen til å gi noen saksopplysninger. Rapporten viser til at Kulturtanken er en liten statlig etat, med om lag 40 ansatte. Antall statlige årsverk er redusert betydelig etter omlegging av Rikskonsertene til Kulturtanken i 2016, og i perioden 2016-2019 ble driftsbudsjettet halvert. Besparelsen er overført til spillemidlene og fordeles nå uavkortet til fylkeskommunene og kommunene med krav om at midlene ikke skal gå til administrative kostnader som drift og lønn, men utelukkende til aktivitet i DKS.
Evalueringen konkluderer med at Kulturtanken har høy måloppnåelse, driver relevant utviklingsarbeid og løser viktige fellesoppgaver i DKS-ordningen på en god måte. Jeg oppfatter at rapportens anbefaling om å styrke Kulturtanken primært dreier seg om å styrke den juridiske kompetansen i virksomheten. Bakgrunnen for anbefalingen er at Kulturtanken på etterspørsel fra fylkeskommunene og kommunene har tatt ansvar for stadig flere fellesfunksjoner som krever juridisk kompetanse, blant annet knyttet til utvikling av det nasjonale fagsystemet DKS-portalen og inngåelse av kollektive vederlagsavtaler. Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er allerede i dialog med Kulturtanken om hvordan organisasjonen kan styrkes på det juridiske området innenfor gjeldende budsjettrammer.
Når det gjelder utviklingen i antall kunstmøter, viser rapporten til at nedgangen som skjedde under forrige regjering primært skyldes økte kostnader knyttet til honorarsatser og reisekostnader uten at bevilgningene over spillemidlene økte i takt med kostnadsveksten. Regjeringen har derfor prioritert DKS i årets fordeling av spillemidler til kulturformål ved å øke tilskuddet med 20 millioner kroner til 330 mill. kroner i 2023. Årsrapporten for DKS 2022 var ikke klar da Oxford-rapporten ble levert, men foreløpige tall tyder på at antall kunstmøter har økt fra et landsgjennomsnitt på om lag 1,8 årlige DKS-tilbud per elev i 2021, til om lag 3 årlige DKS-tilbud per elev i 2022. Det vurderer jeg som positivt, og regjeringen vil se på hvordan ordningen kan styrkes ytterligere i årene fremover for å komme barn og unge over hele landet til gode.
Rapporten inneholder en rekke anbefalinger som Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet vil vurdere nærmere i fellesskap. Jeg mener at kartleggingen av DKS og evalueringen av Kulturtanken legger et godt grunnlag for konstruktive diskusjoner for å gjøre en viktig ordning enda bedre. Eventuelle endringer i nasjonale mål og prinsipper som skal legges til grunn for den videre utformingen av DKS vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.