Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2264 (2022-2023)
Innlevert: 16.05.2023
Sendt: 16.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at vi får en jernbane som er tilpasset mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik at de får et jernbanetilbud på lik linje med alle andre, også på fjerntogstrekningene i Norge?

Begrunnelse

Universell utforming er helt essensielt for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være likestilte borgere. Norske Tog har hatt ute en anbudsrunde på nye fjerntog og skrev kontrakt tidlig i mars. Til disse togene vil det ikke være mulig med trinnfri adkomst for rullestolbrukere.
Både Norske Tog og Jernbanedirektoratet har bekreftet at universell utforming ikke var et absolutt krav på de nye fjerntogene. Det betyr at vi for de neste 40-50 årene vil ha fjerntog som ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere når heisen ikke virker og rampe ikke kan brukes. En situasjon som ikke er sjelden i dag. Dette harmonerer dårlig med Stortingets krav om at universell utforming skal være førende i transportplanleggingen og NTP framover.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen arbeider for at jernbanesystemet skal være universelt utformet i størst mulig grad. Dette er et viktig hensyn når stasjoner opprustes, digitale billettsystemer utformes og nye tog kjøpes inn. De nye regiontogene og lokaltogene som Norske tog har bestilt og de nye Flirt-togene som allerede er levert har trinnfri adkomst fra standardiserte plattformer på 760 mm. For personer med funksjonsnedsettelse er dette en viktig oppgradering av reisetilbudet på de korte og mellomlange togstrekningene, selv om det er høydeforskjeller inne i toget. På korte strekninger er det viktig at passasjerene kan komme raskt inn og ut av toget uten assistanse, når plattformenes utforming tillater det. Tog med trinnfri adkomst gir i seg selv ikke en universelt utformet transporttjeneste. Det er i dag varierende høyde og utforming på de 335 stasjonene i Norge, og kostnadene ved å oppgradere alle plattformene som fjerntogene stanser ved til standard plattformhøyde er svært høye. Stadig flere stasjoner blir oppgradert for å kunne tilby en universelt utformet transporttjeneste. Det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid med stasjonsoppgraderinger for å tilby dette i hele landet.
Norske tog har nå kjøpt nye fjerntog. Disse togene skal kjøre på langdistansestrekningene Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Togene som opererer disse strekningene har nå passert sin levetid, og det er tidskritisk å få byttet ut dagens tog. Nye tog vil settes i trafikk fra 2026 og utover. Jeg legger til grunn at Jernbanedirektoratet og Norske tog har forholdt seg til gjeldende lover og regler i denne anskaffelsen.
Forut for en slik stor anskaffelse har Jernbanedirektoratet utført en konseptvalgutredning med bred involvering av ulike brukergrupper. Norske tog har i tråd med anskaffelsesregelverket gjennomført markedsanalyser for å få oversikt over hvilke typer tog markedet kan levere for den tiltenkte bruken. Tog som trafikkerer lange strekninger har andre krav til komfort og utrustning enn lokaltog. Derfor er hensynet til innvendig utforming og tilgjengelighet tillagt stor vekt. Dette er i tråd med innspill fra brukerorganisasjonene som deltar i Toggruppa for universell utforming. Togene skal ha sovekupeer, serveringsvogn, arbeidsplasser osv. og samtidig tåle tøffe norske forhold ved kjøring i høyfjellet på vinterstid osv. Dette legger en del tekniske premisser for utformingen av toget, særlig plassering av hjul, understell og nødvendig teknisk utstyr, slik at gulvhøyden ved dørene må være høyere.
Togprodusentenes respons, samt påfølgende anbudsrunde, viser ifølge Norske tog at markedet for denne type fjerntog er begrenset. I kravspesifikasjonen til Norske tog, basert på Jernbanedirektoratets oppdragsbeskrivelse, har det ligget inne krav om best mulig tilgjengelighet for alle reisende. Ingen togprodusenter leverte tilbud om tog med trinnfri adkomst. Dette betyr at Norske tog måtte velge en togtype som medfører at en del personer med funksjonsnedsettelse må benytte rampe/heis for på- og avstigning.
Videre skal fjerntogene betjene mange forskjellige kundesegmenter, og behovene varierer på strekningene fjerntogene skal trafikkere. Personer med funksjonsnedsettelse representerer en stor gruppe med ulike behov. Foruten personer som benytter seg av rullestol, snakker vi om blant annet synshemmede, hørselshemmede og personer med kognitiv svikt. Disse vil ha andre behov enn personer som benytter seg av rullestol, for eksempel knyttet til informasjon og service. Ikke alle personer med kognitiv svikt vil ha et ønske eller behov om tilgang til hele toget. Enkelte eldre med vanskeligheter for å bevege seg er avhengige av at det er kort vei til for eksempel toalett og bistrovogn.
Jeg er opptatt av at alle skal ha god tilgang til jernbanetjenestene, og løsningene for assistanse for på- og avstigning må fungere tilfredsstillende for de aktuelle brukergruppene. Dette vil jeg følge opp videre, både i styringen av virksomhetene i jernbanesektoren og i dialog med brukerorganisasjonene. Norske tog skal nå sammen med leverandøren gjennom en designfase der de siste tilpasninger og justeringer foregår før toget settes i produksjon. I denne fasen vil brukerorganisasjonene i Toggruppa for universell utforming naturligvis bli invitert til å delta. Jeg har i møte 23. mai med Norske tog og Jernbanedirektoratet fått bekreftet at de vil ta størst mulig hensyn til brukerorganisasjonenes ønsker og behov slik at løsningene er så nært opp til målet om universelt utformede transporttjenester som mulig.