Birgit Oline Kjerstad (SV): Norge ved UDI har sluttet å gi Schengen-visum til russiske menneskerettighetsforkjempere, uavhengige journalister og dissidenter som risikerer livet i arbeidet for et demokratisk Russland eller som kritiserer krigen mot Ukraina. EU-land gir unntak for sivilsamfunnet og har egne humanitære visum á la «Nansen-passet».
Vil justisministeren sørge for lignende visumordninger i Norge?
Begrunnelse
Norge har i flere tiår hatt en praksis med å utgi Schengen-visum til menneskerettighetsforkjempere, uavhengige journalister og dissidenter i Russland. Dette er personer som har jobbet for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet og varslet om den voldelige, korrupte og autoritære kulturen til Putins regime. Mange har blitt forfulgt, fengslet og til og med drept. Støtte fra utenlandske menneskerettighetsorganisasjoner og visumordninger som har gjort det mulig å komme ut når de har hatt behov for det, har dermed gjort det mulig å fortsette sitt arbeid.
Etter full-skala militærangrepet på Ukraina 24. februar 2022, fortsetter mange sitt arbeid, til tross for lovendringer og represalier fra russiske myndigheter mot de som kritiserer brudd på menneskerettighetene og krigen mot Ukraina.
Som en reaksjon på angrepet på Ukraina har Norge og andre europeiske land innført omfattende sanksjoner og visumrestriksjoner. Norge ved UDI har sluttet å gi Schengen-visum til russiske menneskerettighetsforkjempere, uavhengige journalister og dissidenter. Det gis bare unntak i form av korte innreisevisum på 3-10 dager, noe som blant annet ble gitt til fredsprisvinner Memorials ansatte som var i Oslo under Nobel Fredsprisutdelingen i desember i fjor.
30. september 2022 kom EU-kommisjonen med oppdaterte retningslinjer for de landene som inngår i Schengen-samarbeidet. Retningslinjene oppfordrer til å oppheve Schengen-avtaler med Russland, også for land med bilaterale avtaler som for eksempel Norge. Samtidig understreker EU at det bør gis unntak for visum til bestemte grupper, inkludert
«dissidents, independent journalists, civil society representatives and human rights activists».
EU-land som for eksempel Tyskland og de baltiske landene har egne humanitære visa som gir menneskerettighetsforsvarere mulighet til opphold i minst i ett år, med mulighet til å jobbe, åpne bankkonto og å reise. Dette kan minne om Folkeforbundets «Nansen-pass» som var et raskt og viktig tiltak for de svakest stilte (dvs. statsløse flyktninger).
I år er det 25 år siden FN vedtok erklæringen om menneskerettighetsforkjempere. Samtidig er vi i dag i en situasjon hvor menneskerettighetsforkjempere i Russland mangler vern.