Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2232 (2022-2023)
Innlevert: 12.05.2023
Sendt: 15.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Norge ved UDI har sluttet å gi Schengen-visum til russiske menneskerettighetsforkjempere, uavhengige journalister og dissidenter som risikerer livet i arbeidet for et demokratisk Russland eller som kritiserer krigen mot Ukraina. EU-land gir unntak for sivilsamfunnet og har egne humanitære visum á la «Nansen-passet».
Vil justisministeren sørge for lignende visumordninger i Norge?

Begrunnelse

Norge har i flere tiår hatt en praksis med å utgi Schengen-visum til menneskerettighetsforkjempere, uavhengige journalister og dissidenter i Russland. Dette er personer som har jobbet for å forbedre menneskerettighetssituasjonen i landet og varslet om den voldelige, korrupte og autoritære kulturen til Putins regime. Mange har blitt forfulgt, fengslet og til og med drept. Støtte fra utenlandske menneskerettighetsorganisasjoner og visumordninger som har gjort det mulig å komme ut når de har hatt behov for det, har dermed gjort det mulig å fortsette sitt arbeid.
Etter full-skala militærangrepet på Ukraina 24. februar 2022, fortsetter mange sitt arbeid, til tross for lovendringer og represalier fra russiske myndigheter mot de som kritiserer brudd på menneskerettighetene og krigen mot Ukraina.
Som en reaksjon på angrepet på Ukraina har Norge og andre europeiske land innført omfattende sanksjoner og visumrestriksjoner. Norge ved UDI har sluttet å gi Schengen-visum til russiske menneskerettighetsforkjempere, uavhengige journalister og dissidenter. Det gis bare unntak i form av korte innreisevisum på 3-10 dager, noe som blant annet ble gitt til fredsprisvinner Memorials ansatte som var i Oslo under Nobel Fredsprisutdelingen i desember i fjor.
30. september 2022 kom EU-kommisjonen med oppdaterte retningslinjer for de landene som inngår i Schengen-samarbeidet. Retningslinjene oppfordrer til å oppheve Schengen-avtaler med Russland, også for land med bilaterale avtaler som for eksempel Norge. Samtidig understreker EU at det bør gis unntak for visum til bestemte grupper, inkludert

«dissidents, independent journalists, civil society representatives and human rights activists».

EU-land som for eksempel Tyskland og de baltiske landene har egne humanitære visa som gir menneskerettighetsforsvarere mulighet til opphold i minst i ett år, med mulighet til å jobbe, åpne bankkonto og å reise. Dette kan minne om Folkeforbundets «Nansen-pass» som var et raskt og viktig tiltak for de svakest stilte (dvs. statsløse flyktninger).
I år er det 25 år siden FN vedtok erklæringen om menneskerettighetsforkjempere. Samtidig er vi i dag i en situasjon hvor menneskerettighetsforkjempere i Russland mangler vern.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som fastsetter visumpraksis for de enkelte nasjonaliteter, og departementet er varsom med å instruere om praksis på områder som forutsetter god kunnskap om lokale forhold. Departementet er kjent med at UDI har skjerpet sin praksis når det gjelder visum til russiske borgere, slik at det som utgangspunkt ikke gis visum for turistbesøk, men etter en konkret vurdering kan gis visum til familiebesøk, kulturelle formål og forretningsbesøk. Departementet har tatt denne endringen til etterretning.
På generelt grunnlag vil jeg si at utgangspunktet for utstedelse av Schengen-visum er at visum kun gis for tre måneder, og at det er en forutsetning at søkeren skal reise ut av Schengen-området ved visumtidens utløp. Visumordningen skal ikke fasilitere potensielle asylsøkeres reise til Norge. Dersom det er mistanke om at en visumsøker har til hensikt å søke asyl, skal søknaden i utgangspunktet avslås. Dette er også bakgrunnen for at visumpraksis er strengere for søkere som kommer fra land med sikkerhetsutfordringer, myndighetsforfølgelse og generelt stort utvandringspotensial.
Når det gjelder ev. utstedelse av nasjonale visum til denne gruppen vil de samme betenkelighetene som skissert over gjøre seg gjeldende. Heller ikke ordningen med nasjonale visum har som formål å legge til rette for innreise dersom utlendingene har til hensikt å søke asyl i Norge. Jeg vil i den forbindelse også presisere at likebehandling er et viktig prinsipp i norsk forvaltning. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å gi potensielle asylsøkere fra Russland en bedre mulighet for å reise til Norge enn potensielle asylsøkere fra andre land.
Utover dette vil jeg understreke at norske utlendingsmyndigheter følger situasjonen i Russland nøye, og at alle visumsøknader fra russiske borgere undergis en individuell vurdering.