Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2188 (2022-2023)
Innlevert: 10.05.2023
Sendt: 11.05.2023
Besvart: 22.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I snart to år har to jødiske fanger utlevert fra Israel blitt nektet kosher-mat i norske fengsler, til tross for gode og kostnadsfrie forslag til løsninger fra Det Mosaiske Trossamfund. Norske muslimer har også svært begrenset tilgang til halal-mat.
Vil regjeringen sørge for at Kriminalomsorgen ivaretar innsattes rett til å praktisere sin religion også i det daglige fengselslivet?

Begrunnelse

Kriminalomsorgen i Norge nyter et godt omdømme internasjonalt, men ser ut til å ha en blindsone med hensyn til religion. Innsatte som tilhører religiøse tradisjoner som vektlegger praksis og leveregler i større grad enn luthersk kristendom får ikke mat som tilfredsstiller kravene i deres tradisjon, som kosher eller halal.
En illustrasjon på dette er en sak med to israelske statsborgere som ble utlevert til Norge i 2021. De er jøder og følger kosher-diett. Fengslene har ikke tilbudt kosher-mat til disse to fangene. Det er forståelig da antallet jødiske innsatte er lavt og å tilberede kosher-mat i fengselet er krevende. Det er imidlertid langt vanskeligere å forstå hvorfor Kriminalomsorgen har avvist alle forslag på å finne løsninger. Eksempelvis har den jødiske menigheten i Oslo, Det Mosaiske Trossamfund, foreslått at et cateringselskap som leverer kosher-mat til flyselskaper, kan levere ferdige måltider som kun trengs å varmes opp. De innsattes familier har tilbudt seg å betale for dette.
Alle forslag har blitt avvist av Kriminalomsorgen og har resultert i en stor belastning og tilleggsstraff for de to innsatte. En av dem skal ha gått ned 30 kilo i løpet av soningen. Denne saken er særlig alvorlig ettersom det i utleveringsforhandlingene med Israel ble forsikret om at fangenes rett til å praktisere sin religion ville bli ivaretatt i norske fengsler.
Heller ikke for muslimske innsatte ser det ut til å være lagt tilstrekkelig til rette for muligheten til å spise halal-mat. I stedet tilbys muslimske ansatte enten svinefri kjøttmat som ikke er halalslaktet, eller vegan/vegetar-mat.
Det gjentas stadig at kriminalomsorgen skal ta sikte på å gi de innsatte en så normal hverdag som mulig innenfor rammene av frihetsberøvelse. For de to innsatte er det ingenting normalt ved å leve av egg, tunfisk og laks i nærmere to år. For jøder og muslimer er det alt annet enn normalt å bli tvunget til å bryte med sin tradisjons regler for kosthold.
Religions- og livsynsfriheten er en menneskerett som omfatter mer enn bare retten til å tro det man vil. Den inkluderer også retten til å praktisere sin religion. Og visjonen om det livssynsåpne samfunn, hvor man skal kunne leve i tråd med sin tradisjon, fra vugge til grav, skal også realiseres innenfor fengselsmurene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Kriminalomsorgens utgangspunkt er at innsattes krav om særlig tilrettelegging og tilbereding av mat i henhold til religiøse krav skal imøtekommes, dersom dette kan gjøres uten vesentlige praktiske eller økonomiske konsekvenser. Dette innebærer at innsatte gis et kosttilbud som ikke er i strid med vedkommende religiøse overbevisning, og som er tilstrekkelig næringsrikt og variert.
Fengslene prøver så langt det lar seg gjøre å tilrettelegge. I tilfeller hvor innsatte ønsker tilpassede måltider grunnet religion, løses dette vanligvis ved at fengslene finner praktiske løsninger i samråd med innsatte. I tilfeller hvor dette for eksempel utløser krav om at maten skal tilberedes i egne lokaler med separering av redskaper/utstyr og av eget personell, som er tilfellet i eksempelet fra representanten, lar dette seg sjelden gjennomføre av praktiske og økonomiske årsaker.
Det er ikke naturlig at jeg som statsråd går inn i konkrete enkeltsaker. Jeg har likevel innhentet informasjon fra Kriminalomsorgsdirektoratet som opplyser at de ulike fengslene forsøker å strekke seg langt for å tilrettelegge for de innsatte. Det er blant annet utlevert eget kjøkkenutstyr som kan benyttes til å tilberede egen mat, i tillegg til at det er blitt tilsendt spesialprodukter i forbindelse med høytider. Det er gitt ukentlige kasser med grønnsaker og andre matvarer som de innsatte selv har oppgitt at de kan spise. Fengsel har også innvilget utvidet mulighet til å handle egen mat fra butikkens sortiment i fengselet.
En ordning på fast basis der det leveres mat fra et privat cateringselsskap som representanten viser til i sitt eksempel, vil gi utfordringer knyttet til likebehandling og sikkerhet. Et slikt tilbud måtte i så tilfelle omfatte alle som ønsker et religiøst tilrettelagt kosthold. Videre vil en ordning der innsatte selv, eller deres pårørende, betaler for slike leveringer, gi innsatte med ressurser og god økonomi fordeler andre innsatte ikke har. Fengselet må også må ta hensyn til sikkerhetsmessige utfordringer ved leveringer inn til fengslene.
Jeg er enig i at kriminalomsorgen må ivareta innsattes rett til å praktisere sin religion og at de skal imøtekomme behov for særlig tilrettelegging av tilberedning av mat i henhold til religiøse krav så langt det lar seg gjøre. Jeg er av den oppfatning av at dette prinsippet er fulgt i denne saken og at ytterligere tilrettelegging utover de tiltak som er nevnt over, ikke kan kreves.