Skriftlig spørsmål fra Ane Breivik (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1846 (2022-2023)
Innlevert: 28.03.2023
Sendt: 28.03.2023
Besvart: 12.04.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Ane Breivik (V)

Spørsmål

Ane Breivik (V): Hva vil statsråden gjøre for å kompensere norske studenter i utlandet for konsekvensene av en historisk svak kronekurs kombinert med høy prisvekst?

Begrunnelse

Internasjonalisering av utdanning og forskning har lenge vært et uttalt mål, blant annet befestet ved stortingsmeldingen “Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning”. I 2022 fikk drøyt 19.300 nordmenn støtte fra Lånekassen for å studere i utlandet.
Norske studenter i utlandet er svært sårbare for valutasvingninger. Dette var grunnlaget for at regjeringen Solberg fra studieåret 2015‒2016 innførte valutajustering av både lån og stipend til skolepenger for studenter som tar utdanning i utlandet. I praksis betyr dette at staten, fremfor studentene, bærer en større del av risikoen for eventuelle valutasvingninger. Staten dekker i større grad tapet dersom kronekursen svekkes, ved at studenten får dette kompensert, men staten kan også sitte igjen med redusert kostnad til lån og stipend dersom kronen styrker seg.
Basisstøtten er imidlertid ikke valutajustert. Dagens situasjon, med høy prisvekst og en krone på historisk svake nivåer, medfører at mange norske studenter i utlandet opplever problemer med å dekke grunnleggende levekostnader. Det melder ANSA, Samskipnaden for norske studenter i utlandet, på NRK tirsdag 28. mars.
- Om studenter velger å ta utdanning i utlandet som fører med seg kostnader utover det som er mulig å bære, er det individuelle valg som studenter gjør, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel til NRK.
Regjeringen har tidligere kuttet i stipendandelen for norske studenter i utlandet. Det er vanskelig å se hvordan et slikt grep, sammensatt med mangelen på kompenserende tiltak i møte med den krevende dyrtiden norske studenter i utlandet nå opplever, vil få flere til å ta utdanning utenfor Norge i tråd med våre målsetninger for internasjonal studentmobilitet. Tvert imot, så er det grunn til å bekymre seg for at utdanning i utlandet utelukkende blir et luksusgode forbeholdt de med midler til det.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Selv med dagens kronekurs tatt i betraktning, har Norge gode utdanningsstøtteordninger for
studenter som ønsker å ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. I tillegg til et eget lån og stipend som gir støtte til å reise til og fra studielandet, får også studenter i utlandet støtte til å dekke et langt høyere skolepengebeløp enn det studenter i Norge og i andre nordiske land får.
Lån og stipend til skolepenger utenfor Norden, som utgjør den største regningen for mange studenter, blir valutajustert. Lånekassen vurderer på nytt hvert semester om skolepengestøtten må justeres. Valutajusteringen skjer like før utbetaling, slik at studenter skal kunne betale det faktiske skolepengebeløpet i en gitt valuta. Ved valutajustering tar staten en større del av risikoen ved valutasvingninger og prisvekst, og reduserer risikoen for at studenter får svekket likviditet når de studerer i utlandet.
I budsjettet for 2023 har Stortinget vedtatt at stipendandelen til skolepenger utenfor Norden fra studieåret 2023-2024 blir satt til 40 pst., slik at prosentandelen av skolepengelånet som kan omgjøres til stipend blir lik som omgjøringen for basislånet (det alle får til livsopphold). Samtidig påvirker ikke denne endringen studenters likviditet under studietiden, siden det samlede beløpet studenter får, ikke endres. Reduksjonen innebærer økt gjeld særlig for de som velger de aller dyreste studiestedene, men i flere land betaler norske studenter ingen eller svært lite skolepenger. Gjennom Erasmus+ kan man også få et gunstig stipend som kommer i tillegg til at man slipper skolepenger. I en tid preget av høy prisvekst og stramme prioriteringer, er det viktig at alle, også studenter, tenker mer prisbevisst.
Ut over de spesielle ordningene for støtten til skolepenger og reiser utenfor Norden, er Lånekassens ordninger i størst mulig grad universelle med standard satser, og ikke basert på den enkeltes konkrete kostnader. Derfor er beløpet på basislånet likt for alle, både i Norge og i utlandet. Disse satsene ligger fast uavhengig av hvor en student velger å studere og uavhengig av valutakursen i det aktuelle studielandet. Det er ikke planer om å endre dette, slik som eksempelet om å valutajustere basislånet. Det har alltid vært stor variasjon i prisnivå mellom land, men også mellom for eksempel byer i Norge, også derfor mener jeg at det er viktig at studenter tar bevisste valg når de velger studiested.
Studenter i utlandet får hele basislånet utbetalt ved semesterstart. Dette gir studentene fleksibilitet til å i større grad planlegge egen økonomi gjennom oppholdet. Samtidig er det en forutsetning for å redusere risikoen for valutasvingener, at studentene overfører pengene til en lokal konto i lokal valuta så fort pengene er utbetalt. Mange gjør dette, og det er derfor varierende hvordan studenter berøres av kronekursendringene.
Også i Norge opplever studentene, slik som resten av samfunnet, effektene av prisvekst, energikrise og krig i Ukraina. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å bøte på den økonomiske usikkerheten mange studenter opplever. I 2022 fikk alle norske studenter med dokumenterte utgifter til strøm – både i Norge og i utlandet – tilbud om to strømstipend på til sammen 4 500 kr. Sammen med SV øker vi fra kommende studieår alle studiestøttesatser med hele 7 pst. ut over forventet prisvekst, noe som representerer den største økningen i studiestøtten over ett budsjettår på over 15 år. I basislånet alene får studentene nå en økning på 9 000 kroner. Dette kommer alle til gode, også utenlandsstudentene.
Regjeringen har gjort mye for å bidra til at norske studenter får et større økonomisk handlingsrom i en utdanningsstøtteordning som allerede er blant verdens beste. Det er viktig å være klar over at veldig mange i samfunnet vårt, ikke bare studenter, merker effektene av høy prisvekst og svak kronekurs. Vi har alle et felles ansvar for å være prisbevisste, for slik å få ned prisveksten i samfunnet, og dette gjelder også når studenter velger hvor de skal ta utdanning. Eventuelle nye kompenserende initiativer rettet mot enkeltgrupper må dermed vurderes opp mot andre tiltak.