Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1785 (2022-2023)
Innlevert: 23.03.2023
Sendt: 23.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Mener statsråden at det å sladde lønnsopplysninger til tross for at det ikke er noe i tilsynsrapporten som tilsier underbetaling er nødvendig og riktig tolkning av offentlighetsloven, ser statsråden at denne sladdepraksisen vanskeliggjør arbeidet med å avdekke sosial dumping og vil statsråden vurdere om en lovendring må på plass for å gi offentligheten nødvendig innsyn i saker om potensiell sosial dumping og arbeidslivskriminalitet?

Begrunnelse

I 2020 klaget Byggebransjens uropatrulje på Arbeidstilsynets praksis med å hemmeligholde timelønnssatser i bedrifter de har ført tilsyn med. Klagen førte til følgende medieoppslag:

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/han-etterforsker-sosial-dumping-men-arbeidstilsynet-hemmeligholder-lonna-for-dem-som-blir-underbetalt-6.158.754389.2fe30a84d9

https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/roe-isaksen-ma-svare-pa-hvorfor-arbeidstilsynet-hemmeligholder-lonna-i-akrimbedrifter-6.158.761530.86917468fe

Siden klagesaken i 2020 mener Byggebransjens uropatrulje at sladdepraksisen er blitt grovt forverret og de har levert følgende klagetekst til Arbeidstilsynet:

«På vedlagte arbeidskontrakter er alle lønnsopplysninger sladdet, til tross for at det ikke er noe i tilsynsrapporten som tilsier underbetaling.
Forrige gang jeg klaget på samme forhold ble det fra Arbeidstilsynets side opplyst at sladding av lønnsopplysninger kun skal praktiseres når det er snakk om lønnssatser som er i strid med minstelønnsbestemmelsene i allmenngjøringsloven.
Offentleglova og rettleieren til lova slår fast at lønnsopplysninger ikke er et privat forhold som har krav på hemmelighold så lenge lønna er fra det offentlige eller følger allmennkjente tariffer. Men hvis lønna avviker fra tariffen er det et personlig forhold som ikke skal være offentlig. Arbeidstilsynet viste til dette da de besvarte min klage i 2020, og Sivilombudsmannen svarte at dette var rett fortolkning av loven.
Jeg mener en slik sladdepraksis er til hinder i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Siden vår klagesak i 2020 fremstår dagens praksis som en grov forverring av sladdepraksisen i Arbeidstilsynet.
Jeg representerer Byggebransjens uropatrulje, som er en del av Fair Play Bygg Norge.
Jeg ber dere vurdere saken på nytt.»

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg forstår det slik at spørsmålet har sammenheng med en konkret klage til Direktoratet for arbeidstilsynet om innsyn i lønnsopplysninger i forbindelse med Arbeidstilsynets tilsyn, som nå er til behandling der. Jeg går ikke inn i denne saken, men kan uttale meg generelt om hva som legges til grunn ved Arbeidstilsynets behandling av krav om innsyn i lønnsopplysninger.
Offentleglova og forvaltningsloven setter noen begrensninger for hvilke opplysninger forvaltningen kan gi innsyn i. Det kan blant annet ikke gis innsyn i opplysninger om «noens personlige forhold». Opplysninger om lønn for arbeidstakere i privat sektor, og som ikke sammenfaller med offentlig kjente tariffsatser eller standardlønn for den aktuelle profesjonen, regnes i denne sammenheng som «personlige forhold». Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) behandlet i 2021 en sak som også gjaldt innsyn i lønnsopplysninger i forbindelse med Arbeidstilsynets tilsyn, og hvor lønnsopplysningene var sladdet fordi lønnen i den aktuelle saken ikke sammenfalt med offentlig kjente tariffsatser. Ombudet uttalte at «Direktoratet for Arbeidstilsynet ser ut til å ha tatt utgangspunkt i en riktig forståelse av reglene som gjelder». Sivilombudet uttalte samtidig at loven likevel ikke vil være til hinder for at lønnsopplysninger gis ut forutsatt at individualiserende kjennetegn, som for eksempel navn, skjermes og slik at det ikke er mulig å koble disse opplysningene til personen det gjelder.
Ved krav om innsyn i lønnsopplysninger som avviker fra offentlig kjent tariffsats, opplyser Arbeidstilsynet at navn og andre individualiserende opplysninger skjermes så fremt det er praktisk mulig, slik at lønnsopplysningene kan gis ut. Arbeidstilsynet opplyser imidlertid at det ofte ikke er mulig å gjøre dette uten at opplysningene kan kobles til personen det gjelder. Mange av virksomhetene det føres tilsyn med er for eksempel ganske små og holder til på mindre steder med oversiktlige forhold, slik at sladding av navn ofte ikke vil være tilstrekkelig for å sikre at identifiserende kjennetegn ikke blir avslørt. Opplysninger om personene lønnsopplysningene gjelder kan dessuten fremgå av andre dokumenter i samme sak som det allerede er gitt innsyn i, og som dermed kan kobles til det aktuelle dokumentet. Arbeidstilsynet opplyser at de i slike tilfeller, av hensyn til lovfestet taushetsplikt må unnta lønnsopplysningene fra innsyn. Jeg legger til grunn at dette er i tråd med Sivilombudets uttalelse fra 2021 og med taushetspliktsreglene i forvaltningsloven.
Jeg er svært opptatt av å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og er i utgangspunktet positiv til tiltak som kan bidra til dette. Når det gjelder reglene om forvaltningens taushetsplikt for visse typer opplysninger, skal de ivareta andre viktige samfunnshensyn, blant annet hensynet til personvern og privatlivets fred. Offentlighetens rett til innsyn må veies opp mot disse hensynene. Etter mitt syn er det ikke gitt at en utvidelse av innsynsretten slik representanten Kristjánsson her viser til bør veie tyngre enn de hensynene som ligger til grunn for reglene om unntak fra innsyn. Avslutningsvis gjør jeg for ordens skyld oppmerksom på at forvaltningslovens regler om taushetsplikt hører inn under justis- og beredskapsministerens ansvarsområde.