Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1779 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 23.03.2023
Besvart: 28.03.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Vil statsråden vurdere å øke satsene for økonomisk sosialhjelp til et nivå med SIFOs referansebudsjett?

Begrunnelse

I følge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer det frem at antall sosialhjelpstilfeller økte i 2022, fra 124 900 i 2021 til 135 750 i 2022. Antall tilfeller økte med 8,7 %, og økningen var størst blant barnefamilier (12,9 %). Dette er første gang på fire år at antall sosialhjelpsmottakere øker. Nylig vedtok Vestland Arbeidarparti på sitt årsmøte «at satsane for økonomisk sosialhjelp vert auka i samsvar med Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) sitt referansebudsjett.» SIFOs referansebudsjett viser helt alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger, men de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp ligger i dag langt under fattigdomsgrensa, og også under grensa for hva SIFO regner som alminnelige forbruksutgifter. Dersom satsene hadde vært økt i samsvar med SIFOs referansebudsjett, ville det hjulpet veldig mange som nå sliter med å få endene til å møtes i møtet med dyrtida. Fafo kom blant annet nylig med en rapport som viser at blant de som oppsøker matstasjonene til Frelsesarmeen mottar 84 % allerede en eller flere ytelser fra Nav, og at det vanligste er å motta sosialhjelp (41 %).

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Økonomisk sosialhjelp utgjør samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett. Hovedprinsippet er at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av mottakerens hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Nav-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Det store handlingsrommet sosialtjenesteloven gir Nav-kontoret er fremhevet i en ny veileder som Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet i desember 2022.
De statlige veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp fastsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i et rundskriv (A-5/2022). Satsene som fremgår av retningslinjene prisjusteres vanligvis ved årsskiftet etter anslått vekst i konsumprisene. Satsene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene. De tar også hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Andre nødvendige utgifter, som boutgifter, strøm og oppvarming inngår også i livsoppholdet som økonomisk sosialhjelp skal dekke. De er likevel ikke inkludert ved fastsettelsen av de veiledende satsene, da dette er utgifter som varierer mye.
De statlige veiledende retningslinjene er ment å bidra til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner og innad i den enkelte kommune. Retningslinjene er imidlertid kun veiledende for utmålingen, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen.
Det er ulike hensyn som ligger bak utformingen av de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp og SIFOs referansebudsjett. SIFOs referansebudsjett er ment å være et langtidsbudsjett. Det er blant annet beregnet for at en skal ha råd til å foreta sjeldnere innkjøp av dyrere og varige forbruksgjenstander. Økonomisk sosialhjelp er derimot i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring for et nøkternt og forsvarlig livsopphold. SIFOs referansebudsjett er derfor ikke fullt ut egnet som et grunnlag for å justere de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.
Jeg har gitt SIFO i oppdrag å foreta en oppdatert utredning av grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Oppdraget vil pågå i 2023. Deretter vil utredningen inngå i en vurdering av om det er behov for å endre nivå og/eller innretning på de statlige veiledende satsene.
Jeg viser for øvrig til pressemelding fra Finansdepartementet av 3. februar i år, hvor det blant annet vises til at regjeringen arbeider med en pris- og lønnsjustering av statsbudsjettet for 2023 som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.