Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1761 (2022-2023)
Innlevert: 21.03.2023
Sendt: 21.03.2023
Besvart: 28.03.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Den kjente russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza har svært dårlig helse etter at han ble forgiftet i 2015 og 2017, og står nå tiltalt for «landsforræderi» i en pågående rettssak.
Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen for Vladimir Kara-Murza, og vil hun ta initiativ til å innføre målrettede sanksjoner mot hovedaktører i forfølgelsen og eventuelt andre tiltak som kan bidra til at Kara-Murza slipper ut av fengsel og får nødvendig behandling?

Begrunnelse

Vladimir Kara-Murza er en kjent russisk opposisjonspolitiker, journalist, historiker og menneskerettighetsforkjemper. Han er politisk fange i Russland, hvor han i en pågående rettssak står tiltalt for «landsforræderi» med en strafferamme på opp mot 25 år. Samtidig er hans helsetilstand svært dårlig. Han ble forgiftet i 2015 og 2017 og lider av senskader; en form for svekkelse av nervesystemet som særlig merkes i ben og armer.
Kara-Murza har en unik stilling i den demokratiske bevegelsen i Russland, og er kjent fra mange opptredener i internasjonale fora, nasjonale parlament, osv. Han har blant annet fått Europarådets Václav Havel menneskerettighetspris i 2022. Han har vært hyppig deltaker på Oslo Freedom Forum og samarbeidet med norske parlamentarikere og Den norske Helsingforskomité om arrangementer i rammen av OSSEs parlamentarikerforsamling.
I november 2021 var han hovedtaler ved Den norske Helsingforskomités Sakharov Frihetspris-arrangement i Oslo rådhus. Her snakket han om arven etter sovjetisk forfølgelse i dagens Russland. Talen utgjør nå ett av tre punkter i siktelsen mot ham for landsforræderi.
Det er hundrevis av politiske fanger i Russland, men Kara-Murzas sak skiller seg ut. Den er unik ved at han er siktet for landsforræderi kun basert på taler som kritiserer russiske myndigheter. Med hans egne ord:

«Min sak markerer det første tilfellet i det post-sovjetiske Russland der offentlig kritikk av myndighetene er offisielt definert som "forræderi".»

Den norske Helsingforskomité har i samarbeid med aktivisten og finansmannen Bill Browder tidligere hatt kontakt med Utenriksdepartementet om saken hans. I et brev av 31. oktober 2022 ba de om at Norge sammen med likesinnede land innfører målrettede sanksjoner mot hovedaktører i forfølgelsen av Kara-Murza. I et svarbrev av 16. januar 2023 understreker statssekretær Eyvind Vad Petersson at Norge «vil fortsette å konsultere med andre land og vil legge vekt på synspunktene til EU og like-sinnede land» når det gjelder å innføre slike sanksjoner. EU har så langt ikke innført noen sanksjoner knyttet til saken mot Kara-Murza, mens Canada og USA har sanksjonert noen og Storbritannia er ventet å gjøre det.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Forfølgelsen av og straffesaken mot den kjente russiske opposisjonspolitikeren og menneskerettighetsforsvareren Vladimir Kara-Murza er urovekkende. Jeg ser svært alvorlig på at han risikerer å bli dømt til fengsel i opptil 25 år for blant annet landsforræderi.
Saken er illustrerende for den meget alvorlige menneskerettighetssituasjonen i landet og demonstrerer hvilke virkemidler russiske myndigheter er villige til å ta i bruk for å undertrykke opposisjonelle, krigsmotstandere og andre regimekritikere.
Jeg følger nøye med på utviklingen i saken, og er kjent med at helsesituasjonen til Kara-Murza har forverret seg sterkt den siste tiden. Dette gir grunn til bekymring.
Den norske ambassaden i Moskva følger også situasjonen til Kara-Murza tett, og har vært til stede i flere av rettshøringene i saken hans. Ambassaden er i nær dialog med nærstående lands ambassader om hvordan man best kan følge opp saken.
Jeg vil fortsette å sette menneskerettighetssituasjonen i Russland, inkludert situasjonen for Kara-Murza og andre politiske fanger, på agendaen i internasjonale fora som OSSE og FNs menneskerettighetsråd.
Samtidig må vi erkjenne at våre virkemidler har begrenset virkning på det russiske regimets hensynsløse framferd overfor sine kritikere.
Etter sanksjonsloven er det ikke mulig for Norge å listeføre personer på egenhånd. Loven gir kun hjemmel for å gjennomføre sanksjoner vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning. Det er slike sanksjoner som har størst legitimitet, og best tvangskraft til å påvirke en stat til å endre adferd. Regjeringen har hatt en klar linje om at vi står sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.
Norge har så langt sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland, med noen få nasjonale tilpasninger. Stadig flere personer og enheter blir listeført. Til sammen er nå 1 678 fysiske og juridiske personer listeført av EU. Norge har sluttet opp om alle disse listeføringene og de er blitt fortløpende gjennomført i norsk rett. Norge har også sluttet opp om samtlige listeføringer under EUs restriktive tiltak mot alvorlige menneskerettsbrudd og -overgrep. Jeg vil fortsette å drøfte videreutvikling av sanksjonsregimet med europeiske kolleger, inkludert listeføringer av enkeltpersoner.