Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1320 (2022-2023)
Innlevert: 10.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Kan statsråden svare på hvilke garantier som er gitt fra staten i forbindelse med innføringen av Helseplattformen?

Begrunnelse

I et innlegg i lokalavisa Arbeidets rett skriver nestleder i Helseinnovasjonssenteret, Arne Ingebrigtsen at:

"Helseplattformen er del av den nasjonale e-helsestrategien og det har vært bred politisk enighet om prosjektet. Derfor har staten også garantert for at de kommunene som blir med i samarbeidet, ikke skal ta regningen for de som ikke deltar. Det er altså ingen «økonomisk katastrofe» om andre kommuner ikke blir med. Staten har garantert for dette."

Samtidig har statsråden ikke ønsket å involvere seg i saken, og har uttalt følgende:

«Det er de regionale helseforetakene og helseforetakene som må sørge for at journalløsningen i virksomhetene er forsvarlige».

Jeg ber derfor om at statsråden svarer på hvilke økonomiske garantier som er gitt fra statens side i forbindelse med innføring av Helseplattformen. Dersom det er riktig at staten har garantert for at det ikke skal bli økonomiske ulemper for kommunene som deltar, så har staten direkte økonomiske interesser i Helseplattformen, og det er derfor veldig spesielt at statsråden skyver alt ansvaret over på de enkelte helseforetakene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Stortinget ga sin tilslutning til finansieringsmodellen for Helseplattformen allerede i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2018-2019). Den innebærer at Helse Midt-Norge RHF er gitt et lån tilsvarende 70 pst. av investeringskostnaden for spesialisthelsetjenesten og at det er etablert en tilskuddsordning tilsvarende 100 pst. av investeringskostnaden for kommunene og fastlegene. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.
Ordningen ble etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at verken Helse Midt-Norge RHF eller de kommunene som går inn i prosjektet skal bære risikoen for manglende deltakelse fra andre. Det er opp til den enkelte kommune i helseregion Midt-Norge om behovet for bedre journalløsninger skal dekkes av Helseplattformen, eller på andre måter. Den etablerte finansieringsordningen kan bidra til at flere kommuner ønsker å ta Helseplattformen i bruk, og gjennom det styrke den elektroniske samhandlingen mellom helsetjenestens ulike aktører.
Lånerammen til Helse Midt-Norge RHF er fastsatt til 2 140 mill. 2019-kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 19 S (2019-2020), mens tilskuddsrammen ble fastsatt til 715 mill. 2019-kroner. Tilskuddsrammen ble senere, i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019-2020), nedjustert til 601 mill. 2019-kroner. Dette som følge av at Trondheim kommune hadde gått inn i prosjektet uten at de hadde behov for statlig mellomfinansiering gjennom tilskuddsordningen.
Status i dag er at ni kommuner har tatt i bruk Helseplattformen, 15 kommuner har vedtatt å innføre Helseplattformen og 22 kommuner har startet med forberedende aktiviteter med sikte på å innføre denne felles journalløsningen. Om lag 83 pst. av innbyggerne i Midt-Norge bor i disse kommunene. Av de resterende kommunene er det 15 kommuner som planlegger å ta en politisk beslutning om Helseplattformen i 2023, mens fem kommuner ikke har tidfestet når de skal ha en kommunal behandling.
Avslutningsvis så vil jeg kort kommentere ansvarsforholdene som berøres i spørsmålets begrunnelse. Både spesialisthelsetjenesten og kommunene har et ansvar for selv å sørge for at journal- og informasjonssystemene i deres virksomhet er forsvarlig. Dette følger av henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10.