Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1111 (2022-2023)
Innlevert: 23.01.2023
Sendt: 24.01.2023
Besvart: 31.01.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Vil samferdselsministeren sette i gang et arbeid for å vurdere om Norge skal følge etter Finland og Sverige og åpne opp for at deler av veinettet kan åpnes for lengre vogntog, med lengde på inntil 34,5 meter?

Begrunnelse

Den svenske regjeringen annonserte planene for å åpne for vogntog på inntil 34,5 meter allerede i mai, men måtte sende forslaget på høring til EU-kommisjonen på forsommeren. Der kom det ingen innvendinger, og svenskene går videre med planene. De nye reglene, som trer i kraft fra 31. august 2023, gjør at det blir tillatt med vogntog på inntil 34,5 meters lengde på visse utpekte veier og med makshastighet på 80 km/t.
Tiltaket kan, ifølge Trafikverkets beregninger, minske CO₂-utslippene fra tungbilene med 4-6 prosent.
Det svenske Trafikverket beskriver at ca. 450 mil med veg allerede her en standard som er god nok for vogntog inntil 34,5 meter.
I Finland ruller allerede 34,5 meter lange lastebiler og erfaringene er positive ifølge bransjeorganisasjonen Sveriges Åkeriföretag.
Aktuelle strekninger i Norge kan være E6 fra Svinesund til Rudshøgda og E18 fra Ørje til Kristiansand og E39 fra Kristiansand til Mandalskrysset.
Det er flere fordeler med lengre lastebiler. Man får fraktet samme mengde gods med færre kjøretøy, færre kjøretøy betyr færre kollisjoner, det minsker luftforurensningen og annen negativ miljøpåvirkning. I tillegg er det stor mangel på sjåfører, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Ved å øke mengde last man tar med seg på lengre turer kan man kompensere for noe av denne mangelen. Mye gods transporteres på tvers av landegrensene i Norden og i den sammenheng vil det også være fornuftig å ha samme regelverk.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Vi har gjennom de siste årene gradvis åpnet det norske vegnettet for lengre og tyngre vogntog, og en stor del av det norske vegnettet er nå åpnet for modulvogntog på 25,25 meter. Det gjennomføres også forsøk med kjøretøy på 74 tonn.
Spørsmålet om å åpne veinettet i Norge for enda lengre og tyngre kjøretøyer er komplekst. For å ta stilling til endringer i tillatt vekt eller lengde for kjøretøyer i Norge, må juridisk handlingsrom i EØS-avtalen, begrensninger i dagens infrastruktur, og samfunnsnytten vurderes.
Hvilke kjøretøylengder vi kan tillate henger også sammen med utformingen av blant annet svinger og kryss på veinettet. For å tillate lengre kjøretøy kan det være nødvendig at motorveikryssene må bygges om for å kunne håndtere så lange kjøretøy. Få turer starter og ender på riksveinettet. Det er derfor viktig også å se på hvor lange kjøretøy veinettet til fylkene og kommunene kan håndtere, inn til logistikk- industri- og næringsområder.
Tillatt kjøretøyvekt vil også begrenses av hva bruene og veikroppen tåler. Økte vekter vil også føre til økte kostnader på grunn av mer slitasje. Mange transporter kjører med volumlast og kan få god effekt av økt lengde innenfor dagens maksimale vekt på 60 tonn. For økt vekt, gjennomføres for tiden et forsøk med kjøretøy på 74 tonn. Dette vil gi kunnskap om effekter på nytte, kostnader og infrastruktur.
Økte lengder og vekter kan imidlertid innebære at varer fraktes med færre biler og færre kjørte kilometer, og det kan øke næringslivets konkurransekraft samtidig som klimagassutslippene reduseres. Trafikksikkerheten må også ivaretas i en vurdering av økte lengder og vekter.
Samferdselsdepartementet har også mottatt andre henvendelser fra næringen med ønske om økte vekter og dimensjoner på vogntog.
Det er derfor aktuelt å vurdere om det er grunnlag for å prøve ut enda tyngre og lengre vogntog på norske veger enn det som er tillatt i dag. Et slikt arbeid må være både faglig forankret og tilpasset næringslivets behov, og må derfor gjøres i samarbeid med Statens vegvesen og næringen.