Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Europa står overfor en trippel utfordring: energikrise, klimakrise og naturkrise. Vi har for lite ren energi og vi legger beslag på alt for mye natur. Kjernekraft er interessant, fordi den er utslippsfri, stabil og medfører små naturinngrep. Den siste tiden har Frankrike, Sverige, Storbritannia, Nederland og en rekke andre land uttrykt at de vil bygge ny kjernekraft.
Hvorfor kan energiministeren kategorisk avvise kjernekraft som en mulig energikilde for Norge – på tross av at våre naboland øker sin kjernekraftproduksjon?
Begrunnelse
«Kjernekraft har en rekke krevende sider knyttet til kostnader, sikkerhet og ikke minst når det gjelder oppbevaring av avfall. Vår vurdering er at kjernekraft ikke er en aktuell problemstilling i Norge», skriver energiminister Terje Lien Aasland til VG 22. september.
Europa trenger sårt mer stabil kraft som ikke er avhengig av vær og vind, noe vi har sett klart i vinterens strømkrise med svært høye energipriser. EU har nylig klassifisert investeringer i kjernekraft som «grønne», og Sverige vil satse på kjernekraft i møte med klimakrise og strømkrise. Ukraina-krigen forsterker behovet for nye energikilder ytterligere, for å frigjøre Europa fra avhengigheten av russisk energi.
Norge ligger langt fremme i utviklingen av fornybare energikilder. Vi har tidlig satset på vannkraft, vindkraft og nå storstilt havvindutbygging. Vindkraften er ustabil og derfor trenger vi regulerbare energikilder når det ikke blåser. Vannkraften har sikret fleksibilitet til en viss grad, men det er lite reserver igjen å ta av.
Vi trenger å produsere mer stabil grønn energi. Det skjer en enorm teknologiutvikling innenfor kjernekraftproduksjon. Blant annet ligger sikkerhet for kjernekraft på nivå med sol- og vindkraft som «best i klassen» med henholdsvis 0,02, 0,03 og 0,04 dødsfall pr. TWh. Vannkraft ligger ca. 40 ganger høyere.
Avfallet er en utfordring, men det produseres nå betydelig mindre avfall enn tidligere. Mye av det som gjenstår kan gjenvinnes allerede med dagens teknologi til å produsere ny elektrisitet. Det er heller ikke slik at vind og sol ikke gir avfallsproblemer. Solenergi innebærer f.eks. bruk av kadmium, bly og arsenikk, som i motsetning til radioaktivt avfall ikke mister giftighet over tid.
Kostnadene har også blitt vesentlig lavere. NVE estimerer kostnader for ulike kraftproduksjoner, men kostnaden for kjernekraft er beregnet på 40 års økonomisk levetid, selv om kjernekraftverk varer i 60–80 år. Det betyr at kostnaden blir vesentlig lavere enn beregnet, fordi kjernekraftverk er relativt rimelige å drifte. Standardiserte løsninger gir ytterligere kostnadsreduksjoner. Kostnadene kan derfor komme ned mot 30 øre/kWh, der amerikanske kjernekraftverk ligger i dag. OECD og IEA anslår at kjernekraft er den grunnlast lav-karbon-teknologien med de laveste kostnadene i 2025.