Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:646 (2022-2023)
Innlevert: 07.12.2022
Sendt: 07.12.2022
Besvart: 12.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan vil statsråden sikre at andelen plasser ideelle aktører står for, som for eksempel Modum Bad, fortsetter å øke opp mot Stortingets målsetning på 10 pst. etter avviklingen av fritt behandlingsvalg?

Begrunnelse

Modum Bad er en anerkjent aktør, som i tillegg til spesialisert og målrettet behandling bidrar med innovasjon og utvikling innen psykisk helse og behandlingstilbudet.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flere ganger, som i Innstilling 371 (2019-2020) ment at «de ideelles rolle må komme tydelig frem i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Tidligere vedtak fra Stortinget må følges opp i oppdragsdokumentene, slik at de blir implementert i praksis», vært opptatt av å satse på ideelle aktører i tillegg til den offentlige helsetjenesten. I forbindelse med avviklingen av fritt behandlingsvalg får Modum signaler på at andre avtaler fases ut og ikke blir fornyet, samt at det ikke er intensjonen til Helse Sør-Øst å inngå avtaler som erstatter plassene innen psykisk helse som Modum har stått for. Dette er helt motsatte signaler av hva Stortinget tidligere har ment om ideelle aktører, hvor flertallet tydelig har ment at Stortingets hensikt er at bruken av ideelle aktører skal øke.
De samme signalene om utfasing av kontrakter og oppbygging av tilbud i egenregi hos RHF-ene melder ideelle aktører i flere deler av landet om.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil videreutvikle det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren. Vi vil også utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet.
Jeg viser til at regjeringen, som en oppfølging av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV for 2022, har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere alternativer til kommersiell drift for de skattefinansierte velferdstjenestene som blir levert av private, kommersielle aktører (Avkommersialiseringsutvalget). Formålet med utvalget er å utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver sektor. Utvalget skal også utrede en juridisk definisjon for ideelle driftsformer. Alternativene til kommersiell drift kan være at slike tilbud tilbakeføres til offentlig egenregi, at det blir et større innslag av ideelle aktører, eller en kombinasjon av disse alternativene. En utfasing kan også innebære muligheter for fremdeles innslag av kommersielle aktører med utgangspunkt i en strengere regulering av virksomhetene deres enn i dag. I utvalgets mandat er det pekt på at utvalget skal basere seg på bl.a. Velferdstjenesteutvalgets utredning; NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten. Utvalget skal levere utredningen innen 1. juni 2024. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som er ansvarlig for utvalget.
Jeg viser til at det gjennom de siste årene er stilt mange krav til de regionale helseforetakene som skal bidra til å ivareta de ideelle aktørenes rolle i spesialisthelsetjenesten og ta i bruk handlingsrommet innenfor gjeldende rett til å kjøpe tjenester fra ideelle leverandører. Disse kravene gjelder fremdeles. I januar 2018 ble de regionale helseforetakene, med unntak av Helse Nord RHF, pålagt å «reservere nye konkurranser for ideelle tjenesteleverandører innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i den grad de regionale helseforetakene anser at de rettslige vilkårene er oppfylt». Alle de regionale helseforetakene ble pålagt å «utrede muligheten framover å reservere for ideelle tjenesteleverandører de volumene eller tilbudene som i dag ivaretas av ideelle innenfor psykisk helsevern og rehabilitering». I 2019 ble det stilt krav om å «sørge for at de ideelle tjenesteleverandørenes andel av private institusjonsplasser økes over tid i forbindelse med innkjøpsprosesser, i den grad det er rettslig mulig og det ikke er til hinder for særskilt begrunnet bruk av kommersielle tilbydere». Det ble også stilt krav om å sikre effektiv ressursutnyttelse og ikke svekke pasienttilbudet i oppbyggingsfasen. I 2020 ble det stilt krav om «innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser, å øke ideelles andel av spesialisthelsetjenester over tid og gjøre rede for utviklingen årlig». Foretakene skal også «videreutvikle strategier for å øke andelen ideelle, herunder vurdere mulighetene for å stille kvalitetskrav som bedre tar hensyn til leverandørenes særegenheter, for eksempel bruk av frivillige eller likemannsarbeid».
I 2021 ble de regionale helseforetakene bedt om å «etablere en arbeidsgruppe for å utarbeide felles retningslinjer for samarbeid med ideelle aktører knyttet til plan- og utviklingsarbeid». Retningslinjen ble ferdigstilt i år. Jeg har i brev til de regionale helseforetakene og arbeidsgiverforeningene Spekter, Virke og NHO lagt til grunn at retningslinjen implementeres og følges i relevant plan- og utviklingsarbeid.
Det er viktig å opprettholde og styrke muligheten til å reservere konkurranser om anskaffelser av kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle. Den norske staten har derfor i 2021 og 2022 benyttet muligheten til å gi innlegg i viktige saker hvor EU-domstolen og EFTA-domstolen tar stilling til reservasjonsadgangen. EU-domstolen kom i juli til at reservasjonsadgangen ikke falt bort med det nye anskaffelsesdirektivet fra 2014 og at tidligere rettspraksis fremdeles er relevant. Det reduserer den rettslige usikkerheten som mange har opplevd. Vi venter nå på en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen i forbindelse med søksmål om lovligheten av at Oslo kommune har reservert konkurranse om 800 sykehjemsplasser for ideelle. Domstolen skal vurdere om den norske forskrifts-reguleringen står seg. I tillegg kan det komme nyttige avklaringer av hvordan vilkårene for å kunne reservere kontrakter for ideelle skal forstås. EFTA-domstolens uttalelse er ventet våren 2023.
Representanten trekker særlig frem Modum bad. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 499 til skriftlig besvarelse fra Alfred Jens Bjørlo. Det fremgår der at Helse Sør-Øst RHF har besluttet, bl.a. på bakgrunn av avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg og tilbakemeldinger fra private avtaleparter, å ta initiativ til utvidelse av ytelsesavtalene innen psykisk helsevern for avtalene som omhandler behandling av pasienter med:

• angst, depresjon og traumelidelse
• alvorlige psykiske lidelser og omfattende tilleggsproblematikk
• alvorlige psykiske lidelser og alvorlig rusmiddelavhengighet (dobbeltdiagnose-problematikk)
• spiseforstyrrelser.

Den 22. november 2022 ble brev med forespørsel om mulighet for utvidelse av eksisterende ytelsesavtaler med inntil 10 prosent sendt til eksisterende avtaleparter innen psykisk helsevern. Modum Bad mottok også denne forespørselen.