Skriftlig spørsmål fra Runar Sjåstad (A) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:595 (2022-2023)
Innlevert: 02.12.2022
Sendt: 02.12.2022
Besvart: 09.12.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Runar Sjåstad (A)

Spørsmål

Runar Sjåstad (A): Vil statsråden sørge for at særreglene for fiskeindustrien blir avgrenset til den delen av næringen som er avhengig av fangst fra tradisjonelt fiske (villfisk), slik særreglene opprinnelig var ment for?

Begrunnelse

Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering og arbeidstakers rett til dagpenger under permittering er lovfestet i henholdsvis lov om lønnsplikt under permittering og i folketrygdloven § 4-7 med tilhørende forskrifter. Ved permitteringer i fiskeforedlings- og sjømatindustrien gjelder det særregler. Viktigst er at det ikke er lønnspliktdager, noe som gjør det svært billig å permittere. Særreglene er tradisjonelt begrunnet med at råstofftilgangen innenfor denne næringen er mindre forutsigbar enn for de fleste andre næringer. Etter hvert som oppdrettsnæringen har vokst, kan det stilles spørsmål om begrunnelsen for at denne delen av næringen skal ha særregler. For de som bearbeider oppdrettsfisk, er råstofftilgangen langt mer forutsigbar. Flere har pekt på dette den siste tiden, blant annet Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), ved forbundslederen som i E24 16. november sier:

«(…) særreglene er myntet på den delen av næringen som er avhengig av fangst. Der kan vær og vind, samt en dårlig fangstdag, fort føre til endringer i behov for folk i foredlingsleddet. Dette er ikke en utfordring for oppdrettsnæringen i dag, som vanligvis vet på forhånd hvilke perioder det kan være mindre behov for arbeidskraft i foredlingsleddet».

Derfor mener NNN det bør vurderes om oppdrettsnæringen skal utelukkes fra særreglene om fritak fra lønnsplikt for permitterte, heter det videre. Også forskerne Markussen og Raaum fra Frisch-senteret, problematiserte nylig i Dagens næringsliv begrunnelsen for særregler for sjømatindustri som bearbeider oppdrettsfisk.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Ved permittering er arbeidstakeren midlertidig pålagt arbeidsfritak samtidig som arbeidsgiveren er fritatt fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består, og gjennom permitteringsordningen kan man unngå oppsigelser i perioder med arbeidsmangel. Samtidig sikres de permitterte arbeidstakerne inntekt gjennom dagpengeordningen. Vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men følger av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet og av sedvanerett. Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering, herunder også regler om fritak fra lønnsplikten, følger av permitteringslønnsloven, mens retten til dagpenger under permittering er regulert i folketrygdloven § 4-7 og dagpengeforskriften kap. 6.
Det gjelder en rekke særregler for permitteringer i fiskeforedlings- og sjømatindustrien. Arbeidsgivere er helt fritatt fra lønnsplikt for permitterte. Det innebærer at permitterte i fiskeforedlings- og sjømatindustrien ikke har rett til permitteringslønn fra arbeidsgiver de første 15 dagene av en permittering, slik andre permitterte har, men går rett over på dagpenger. Det gjelder også særlig lempelige vilkår for rett til dagpenger for permitterte i fiskeforedlings- og sjømatindustrien, blant annet er det ingen egenandel i form av ventedager og kravet til arbeidstidsreduksjon er lavere enn ellers.
Bakgrunnen for særreglene er at rammevilkårene for næringen tradisjonelt har vært mer uforutsigbare enn for de fleste andre næringer. I hovedsak skyldes dette naturgitte omstendigheter som gir ustabil råstofftilgang både på grunn av sesongmessige variasjoner (når de ulike fiskeslagene kan fiskes) og værforholdene (fiske hindres av dårlig vær). Dette har igjen medført store svingninger i arbeidsmengde og vekslende behov for arbeidskraft.
Næringen har endret seg mye de siste tiårene. Blant annet har det vært en vridning fra bruk av villfisk som råstoff til bruk av oppdrettsfisk. Foredling av oppdrettsfisk har blitt en større del av næringen. Antallet permitteringer i fiskeindustrien har over tid gått ned, men omfanget sett i forhold til antall sysselsatte i næringen er fortsatt mange ganger høyere i denne næringen enn i andre deler av arbeidslivet. Nedgangen i bruken av permitteringer kan i noen grad skyldes økt bruk av innleie og sesongkontrakter, men også mer forutsigbare råstoffleveranser. Virksomheter som baserer driften på fisk mv. fra oppdrettsnæringen, har i mindre grad utfordringer når det gjelder forutsigbarhet for råstoffleveranser, sammenlignet med virksomheter som utelukkende foredler villfanget fisk. Det kan derfor stilles spørsmål ved om behovet for særregler er like stort i alle deler av fiskeforedlings- og sjømatnæringen.
På bakgrunn av dette mener jeg det er grunn til å vurdere om det er mulig og hensiktsmessig å avgrense særreglene til å bare gjelde de mest utsatte delene av fiskeforedlings- og sjømatnæringen. Flere andre, blant annet Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, har også tatt til orde for en slik avgrensning. Det kan særlig være utfordrende å etablere et slikt skille i praksis hvis det er virksomheter som foredler råstoff fra både oppdrettsnæringen og fra tradisjonelt fiske. Jeg vil nå se nærmere på dette.