Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:470 (2022-2023)
Innlevert: 21.11.2022
Sendt: 22.11.2022
Besvart: 29.11.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Når kan Stortinget forvente å få overlevert regjeringens forslag til opptrappingsplan plan for å tette inntektsgapet, og opptrappingsplanen med mål om 50 prosent selvforsyningsgrad?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal:

«Leggje fram og gjennomføre ein opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressursar og setje eit mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.»

Ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 2022 la Ap, Sp og SV fram følgende vedtaksforslag for inntektsambisjon:

«Stortinget ber regjeringa legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»

Ingen slik plan er enda varslet av regjeringen per 21. november 2022.
Tvert imot la 3. oktober i år Ekspertutvalget for måling av inntekt i jordbruket, også kjent som Grytten-utvalget, fram sin rapport. Planen er at rapporten skal ligge på høring i tre måneder for å ta imot innspill til prosessen videre for tetting av inntektsgapet.
I februar ble næringskomiteen enige om følgende merknad:

«Flertallet er enig om at målet om å tette inntektsgap og øke selvforsyning skal være førende prinsipper i jordbrukspolitikken og i utforming av statens forhandlingsgrunnlag for jordbruksoppgjørene.»

Regjeringen har både i Hurdalsplattformen, og i Stortinget lovet å trappe opp matproduksjonen på norske ressurser, selvforsyningen i norsk jordbruk, samt å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Likevel har ikke regjeringen levert konkrete strategier eller tidshorisonter for når planene er forventet levert eller hvilke aktører som skal delta i utviklingen av dem.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Samfunnsoppdraget for jordbruket er å sikre befolkningen nok og trygg mat produsert på norske ressurser. For å sikre landbruk i hele landet, økt verdiskaping og redusert klimabelastning fra jordbruket, er det nødvendig med økt lønnsomhet.
Regjerningen har i Hurdalsplattformen satt ambisiøse mål for norsk matproduksjon og norsk jordbruk. Både om at den aktive bonden skal ha inntektsmuligheter på linje med samfunnet for øvrig og om å øke norsk selvforsyningsgrad.
Den urolige verdenssituasjonen viser med all tydelighet at det er viktig å satse på norsk jordbruk og sørge for at næringa kan bidra til at selvforsyningsgraden kan økes. Regjeringen har fra dag én vist at vi følger opp våre store ambisjoner for norsk matproduksjon. Først med tilleggsforhandlinger høsten 2021, som var avgjørende i en ekstraordinær situasjon med ekstrem kostnadsvekst. Videre har regjerningen innført strømstøtte til jordbruket, og ikke minst har vi gjennomført et særdeles viktig jordbruksoppgjør, der vi gjennom en betydelig satsing bidro til at inntektsmulighetene i jordbruket kan økes mer enn i samfunnet for øvrig.
Inntektsberegningsutvalget for jordbruket ble oppnevnt av Solberg-regjeringen den 13. august 2021. Utvalget skulle vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne. Utvalgets arbeid har gitt omfattende ny dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og utvalget har lagt fram forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket. Utvalgets rapport, NOU 2022: 14 Inntektsmåling i jordbruket, er nå på høring med frist 16. januar 2023. Høringsinnspillene er svært viktige for oss, og sammen med rapporten vil de gi et godt og omfattende grunnlag for det videre arbeidet både med å utvikle grunnlagsmaterialet til jordbruksoppgjøret og med å bedre jordbrukets inntektsmuligheter. Dette er omfattende og krevende spørsmål, og vi vil jobbe for å få saken fram så fort som det er forsvarlig.
Budsjettnemnda for jordbruket vil uansett legge fram et best mulig grunnlagsmateriale, innenfor de rammene de har for sitt arbeid, i april 2023. Men jeg vil understreke at gode jordbruksoppgjør ikke står og faller på behandling av Grytten-utvalgets arbeid.
Regjeringen jobber kontinuerlig for å bedre rammebetingelsene for norsk matproduksjon. Det historisk gode jordbruksoppgjøret i 2022 er et eksempel på det, og var svært viktig for å sikre norsk selvforsyning i en turbulent tid. Vi er godt i gang med å oppfylle våre ambisjoner både for økning av inntektsmuligheter og økt norsk selvforsyning. Vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og tidspunkt, for videre oppfølging av disse viktige problemstillingene.