Svar
Bjørnar Skjæran: Innledningsvis vil jeg vise til mine meddelelser til spørsmål 4 fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen i Stortinget i ordinær spørretime onsdag 1. desember 2021, samt i svar på skriftlig spørsmål nr. 512 (2021-2022). Her framgår det at min tilnærming har vært at spørsmålet om hvorvidt det er forsvarlig å gjennomføre tiltaket, og om det skal gjennomføres, må tas stilling til når tiltaket er ferdig utredet. Denne tilnærmingen står ved lag.
Jeg er opptatt av tilstanden til det marine miljøet i norske kyst- og havområder. God miljøtilstand og ivaretakelse av naturmangfoldet i de marine økosystemene er viktig i seg selv, og er en forutsetning for bærekraftig verdiskaping i de marine næringene. Dette gjelder også for sjøtransporten. Når vi utreder og gjennomfører farvannstiltak, skal vi kartlegge og ta hensyn til de potensielle konsekvensene for klima, miljø og naturmangfold.
Sjøtransport er i utgangspunktet en effektiv og sikker transportform, med relativt lave klimagassutslipp og små negative konsekvenser for naturmangfold og miljø sammenlignet med andre transportformer. Transport av gods til sjøs er viktig for næringslivet rundt hele Oslofjorden og i resten av landet. Alternativet til sjøtransport er ofte veitransport, som har høyere skadekostnader knyttet til arealbeslag, støy, lokal luftforurensning, utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold, ulykker og personskader. Det er en del av Kystverkets ansvar å vurdere og utrede tiltak som kan gi bedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransporten langs hele kysten. Det er langt fra alle disse tiltakene under vurdering og utredning som faktisk gjennomføres. Dersom utredningene viser at kostnadene og skadevirkningene av et tiltak er større enn nyttevirkningene, blir det ikke anbefalt at det gjennomføres.
Tiltaket som stortingsrepresentant Elvestuen viser til, utredes og planlegges av Kystverket. Bakgrunnen for dette er at en farledsgjennomgang av strekningen Svenskegrensen – Oslo – Larvik i 2018 avdekket kapasitetsbegrensninger for passeringer av fartøyer gjennom Drøbaksundet, og at dette genererer ventetid og kø. Hovedleden forbi Drøbak går øst for Kaholmen med Oscarsborg festning. Området har mange trange passasjer, mye fritidsbåttrafikk og relativt mye nyttetrafikk. For å redusere kø og ventetid for fartøyer i Drøbaksundet og for å forhindre navigasjonsulykker, utredes en alternativ led vest av Håøya. Gjennomføring av tiltaket, slik det nå er skissert, vil innebære fjerning av 163 meter av den totalt 1,5 km lange sjeteen ved Oscarsborg festning.
Kystverket har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og vurdert sjøsikkerhetseffekt, i form av redusert ulykkesfrekvens, ved gjennomføring av tiltaket. I Kystverkets foreløpige utredning har tiltaket en beregnet samfunnsøkonomisk netto nytte på ca. 40 mill. kroner og en foreløpig beregnet investeringskostnad på 77 mill. kroner (tall fra oktober 2020). Det er videre gjennomført visuell kartlegging av sjøbunnen, naturkartlegging og miljøteknisk sedimentundersøkelse på vestsiden av Håøya og i Drøbaksundet. Kystverket har gjennomført strømmålinger og simulering av strømforhold ved ev. gjennomføring av tiltaket for å undersøke om dette vil påvirke vannkvaliteten. Undersøkelsen viser at gjennomføring av tiltaket vil øke vannutskiftningen i området, og det planlegges derfor en vurdering av på hvilken måte tiltaket kan føre til at vannkvaliteten i Oslofjorden endres og om det kan påvirke etablert marint liv. Kystverket vurderer tiltaket i sammenheng med Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv (Klima- og miljødepartementet, 2021), se særlig tiltak K15.
Sjeteen ved Oscarsborg er et kulturminne som er fredet ved forskrift, og inngrep krever derfor dispensasjon fra Riksantikvaren. Riksantikvaren vil med andre ord gjøre en egen vurdering av tiltakets konsekvenser for krigsminner og kulturminnevern før det eventuelt kan gjennomføres. Kystverkets utredningsarbeid på dette området har rettet seg mot å avklare eierforhold til hele området som vil kunne omfattes av tiltaket, som grunnlag for en ev. senere vurdering fra Riksantikvaren.
Kystverket har ikke ferdigstilt planlegging og utredning av tiltaket, og utreder fortsatt mulige konsekvenser av å gjennomføre tiltaket for å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Videre utredninger skal blant annet se på mulig påvirkning på marint liv ved endret strømhastighet og vannutskiftning som følge av ev. fjerning av deler av sjeteen. Påvirkning på sjeteen som fredet kulturminne og ev. avfredning vurderes av Riksantikvaren.
Jeg har tillit til at Kystverkets videre planleggings- og utredningsarbeid vil gi et solid faglig grunnlag for å vurdere både de positive og negative konsekvensene av det mulige farvannstiltaket ved Oscarsborg, herunder konsekvensene for det marine miljøet i Oslofjorden, friluftsliv i tiltaksområdet og fredede kulturminner. Som jeg meddelte Stortinget i ordinær spørretime onsdag 1. desember 2021 og i svar på skriftlig spørsmål nr. 512 (2021-2022), vil både Kystverket og jeg ta hensyn til eventuelle negative konsekvenser som avdekkes gjennom planprosessen. Hvorvidt det er forsvarlig å gjennomføre tiltaket, og om det skal gjennomføres, må det tas stilling til når tiltaket er ferdig utredet.