Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:48 (2022-2023)
Innlevert: 06.10.2022
Sendt: 10.10.2022
Besvart: 18.10.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vurderer statsråden å utsette ikrafttredelsen av voldserstatningsloven og hvis ikke, hvordan vil hun sørge for at allmennheten og relevante instanser får kjennskap til innholdet i loven, all den tid kunngjøring om ikrafttredelse skjer kun få måneder før loven trer i kraft?

Begrunnelse

Justis- og beredskapsdepartementet varslet den 23. september at ny voldserstatningslov skal tre i kraft allerede fra 1.januar 2023. Det vil si at berørte aktører, herunder voldsutsatte, hjelpeorganisasjoner, offentlige instanser og andre vil ha rett over tre måneder på seg til å omstille seg etter den nye loven.
Den nye loven skal gjelde for saker der første søknad om voldsoffererstatning er sendt etter den nye lovens ikrafttredelse. Det er et vilkår i loven om at søknad må sendes innen ett år etter henleggelse av saken hos politiet i saker hvor det ikke foreligger dom. Til forskjell fra tidligere lov hvor det holdt at forholdet ikke er strafferettslig foreldet. En konsekvens av dette vil bli at saker som er henlagt før 01.01.22 vil bli avvist uavhengig av om søker er erstatningsberettiget. Dermed vil tusenvis av voldsofre som egentlig har rett til erstatning kunne stå i en situasjon hvor saken deres er foreldet etter vol. Kontoret for voldsoffererstatning anslår selv at ca. 1 av 8 erstatningsberettigede faktisk har søkt om erstatning.
Det er et stort informasjonsbehov knyttet til endringene. Dette er per nå ikke allment kjent, og vil trolig ikke rekke å bli det før loven trer i kraft.
Det registerets at departementet har utarbeidet en kunngjøring om endringene, men for å nå ut til berørte parter er dette klart ikke tilstrekkelig. Det er svært mange instanser som har behov for informasjonen, fra helsepersonell til hjelpeinstanser og advokater. For å nå direkte ut til voldsutsatte som ikke lenger er i kontakt med offentlige eller andre aktører knyttet til voldshendelsen vil dette uansett ikke være tilstrekkelig. Det er per nå ikke kjent om departementet har laget en plan for at nødvendig informasjon når ut til relevante instanser.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2022, jf. Lovvedtak 70 (2021–2022). Vedtaket er gjort etter forslag i Prop. 238 L (2020–2021) og Innst. 310 L (2021–2022) fra Stortingets justiskomité. I statsråd 23. september 2022 ble det vedtatt at loven skal tre i kraft 1. januar 2023.
Jeg er glad for at det er vedtatt ikrafttredelsesdato for ny lov om voldserstatning. Med ny lov vil voldsofre sikres en enkel, rettferdig, forutsigbar og langt mer effektiv ordning, samtidig som rettsikkerheten til både voldsutsatte og skadevolder styrkes. Både brukere og aktører har behov for forutsigbarhet, og tidspunktet for lovens ikrafttredelse står derfor fast.
Regjeringen er opptatt av at det skal informeres godt om konsekvensene av ny lov og at denne informasjonen skal nå ut til brukerne. Departementet har derfor lagt ut en kunngjøring på hjemmesidene til relevante offentlige instanser, (fotnote 1) samt sendt den ut til en rekke relevante aktører, slik at disse aktørene kan videreformidle informasjonen til sine medlemmer og brukere.
Kunngjøringen har et enkelt språk og beskriver de endringene i ny lov som kan påvirke retten til voldserstatning. Formålet er at voldsutsatte selv skal kunne vurdere om de bør søke erstatning før 1. januar 2023 for å ha rett til erstatning fra staten. Kunngjøringen er oversatt til engelsk og samisk.
Jeg har notert meg at enkelte mener at det er for kort tid frem til lovens ikrafttredelse. Jeg tar denne kritikken på alvor, men mener loven bør tre i kraft som fastsatt. Når det gjelder hvilke muligheter som ligger i å gi overgangsregler mellom gammel og ny lov, vil departementet se nærmere på dette. Å bryte fristen for å fremme søknad om voldsoffererstatning krever ikke mye. Det er tilstrekkelig å sende en kort e-post eller brev til Kontoret for voldsoffererstatning før 1. januar 2023 hvor det fremgår at du søker om voldsoffererstatning. Utdypning av søknaden og eventuell dokumentasjon kan ettersendes. I lys av dette mener jeg at fristen er tilstrekkelig.
Som representanten selv peker på, er det mange som i dag har rett på voldsoffererstatning, som ikke får det, blant annet fordi de ikke kjenner til ordningen. Jeg mener at alle som har krav på erstatning fra staten bør får det, uavhengig av hvilke forutsetninger vedkommende har. Med ny lov vil erstatningen utbetales tilnærmet automatisk i nesten 70 prosent av sakene, uten at det fordrer en søknad. Dette vil ikke bare gi en mer rettferdig og effektiv ordning, men også øke effekten av ordningen.

----------------------

Fotnote 1:
Kontoret for voldsoffererstatning, Statens sivilrettsforvaltning, samt Justis- og beredskapsdepartementet.