Skriftlig spørsmål fra Charlotte Spurkeland (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1667 (2021-2022)
Innlevert: 25.03.2022
Sendt: 25.03.2022
Besvart: 04.04.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Charlotte Spurkeland (H)

Spørsmål

Charlotte Spurkeland (H): Spørsmål om dyrkingsareal til produksjon av tare.
Hvordan stiller statsråden seg til forslaget om å lage et eget arealformål for lavtrofiske arter, og vil regjeringen vurdere å utarbeide en veileder til kommunene om å sette av areal til produksjon av lavtrofiske arter?

Begrunnelse

Lerøy Ocean Harvest har startet opp produksjon av tang og blåskjellmel i Austevoll kommune. I følge selskapet er produksjonen av lavtrofiske arter svært bærekraftig, da det ikke innebærer bruk av land, ferskvann, kjemikalier eller fôr. Produksjonen er lønnsom, bidrar til fangst av Nitrogen og Co2 (100 kg Ca2 per tonn våtvekt tare). Videre gir produksjonen råvarer for human konsum og dyrefôr, samt at vi får nye arter i norsk havbruksnæring. Tare kan også brukes i bioenergi, bioplast, kosmetikk og i kosttilskudd. Produksjon av tare er stort på verdensbasis, og det finnes etablerte verdikjeder som Norge kan ta del i.
Lerøy har som mål å øke produksjonen av slike lavtrofiske arter betydelig de kommende årene. Dette vil medføre stor verdiskapning og mange nye arbeidsplasser langs norskekysten. Selskapet melder likevel at den største flaskehalsen er tilgang på areal for produksjon av lavtrofiske arter.
I dag konkurrerer produksjonen av lavtrofiske arter med fiskeoppdrett, som er en mer lønnsom næring. Det er derfor behov for at det settes av egne arealer til denne nye produksjonen, som har andre behov enn fiskeproduksjon. Lavtrofiske arter trenger minimum 25 dype, og kan dermed plasseres nærmere kysten. Produksjonen har ikke egne utslipp, og bidrar tvert om til å fange utslipp av N, P og CO2 fra omkringliggende oppdrettsanlegg. I Austevoll har i tillegg produksjonen blitt plassert over et verneområde for hummer, noe som øker miljøgevinsten.
En løsning kan være at det utarbeides et eget arealformål for lavtrofiske arter. En annen kan være at det lages en veileder til kommuner med informasjon og oppfordring om avsetning av areal til lavtrofisk produksjon. En eventuell veileder bør utformes i samråd med næringen.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Kommunene kan allerede i dag avsette arealer til ulike typer akvakultur i sine arealplaner.
Muligheten til å kunne gi bestemmelser om typer arter akvakultur som kan produseres, ble innført i plan- og bygningsloven av 2008.
Departementet ga i 2018 ut rundskriv «Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder» og i 2020veilederen «Planlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder». I veilederen på side 92 står det at kommunene har anledning til å vedta bestemmelser om «hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres» (plan- og bygningsloven § 11-11 første ledd nr. 7). Dette formålet kan brukes til produksjon av for eksempel laksefisk, torsk, skjell og vannlevende planter som tang og tare, samt områder for havbeite. Produksjon av de ulike artene har ulikt arealbeslag og virkning for miljø, derfor må man i nødvendig utstrekning angi hvilke arter som skal produseres». Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer derfor at det verken er behov for et eget arealformål eller behov for å tydeliggjøre at akvakultur-formålet også omfatter lavtrofiske arter. Tillatelse til akvakultur av blant annet vannlevende planter (tang og tare), gis av fylkeskommunene, og fylkeskommunene kan gi veiledning om dette.
Regjeringen vil legge til rette for videre vekst i akvakulturnæringen. Tilgang på godt og egnet areal er en forutsetning for vekst i akvakulturnæringen for både laks, torsk, tang og tare. Kommunene har i dag ansvaret for planlegging av arealbruken, og dette må gjøres gjennom gode planprosesser.