Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1522 (2021-2022)
Innlevert: 09.03.2022
Sendt: 10.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hvordan forbereder regjeringen kommunene på å hurtig kunne følge opp og normalisere hverdagen for de ukrainske barna med hensyn til å raskt komme i barnehage, skole og fritidsaktiviteter?

Begrunnelse

Grunnet den allmenne verneplikten for menn i Ukraina er det stor overvekt av kvinner og barn blant menneskene som er på flukt i Europa. Familier blir splittet ved grensa, og vi har også sett mange tilfeller av barn som flykter alene i media.
Disse familiene og spesielt barna er i en svært sårbar situasjon. Opplevelsen av en nylig oppsplittet familie og det å forlate hjemlandet svært brått og under dramatiske omstendigheter setter utvilsomt dype spor.
Asylmottakene er vanligvis ikke tilrettelagt for opphold for barn over lang tid med nøktern standard og preg av midlertidighet. Redd Barna advarer mot å la barn tilbringe lang tid på asylmottak og det er lett å se behovet for å fylle de ukrainske barnas dager med tilnærmet normal aktivitet så fort som overhodet mulig. Tilgang på barnehage og skole danner nettverk som kan være viktige verktøy både for å mestre tiden på mottak og åpenbart for videre integrering.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er en dramatisk utvikling av krigen i Ukraina og i antall ukrainere på flukt. Vi vet foreløpig ikke hvor mange flyktninger som vil komme til Norge, men vi ser nå en markant økning i antall asylsøkere. Per 14. mars 2022 er det registrert til sammen nærmere 2 000 asylsøknader fra ukrainske borgere i Norge, og av disse er omtrent 750 barn. Vi forventer at tallet vil øke betraktelig fremover. I tillegg er det ukrainere i Norge som kan reise visumfritt og som så langt ikke er registrert.
Regjeringen har iverksatt en ordning som innebærer at personer som er fordrevet fra Ukraina vil kunne gis midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år. Ordningen som nå iverksettes ligger tett opp mot det EU har besluttet for sine medlemsland når det gjelder midlertidig beskyttelse. Ved kollektiv beskyttelse er det ikke behov for individuell vurdering av asylsøknader, og det er derfor forventet at ukrainere vil kunne gis oppholdstillatelse raskt etter ankomst. Det betyr igjen at barn, ungdommer og voksne raskt kan komme i gang med barnehage, opplæring og norskopplæring. Rett til barnehage og opplæring er forankret i lov, og rett til opplæring også i menneskerettighetene.
Rett til barnehageplass, i tråd med barnehageloven § 16, inntrer når familien er bosatt i en kommune, men også barn i mottak kan etter søknad fra mottakene gis tilbud.
Selv om barn i asylmottak under skolepliktig alder ikke har rett til barnehageplass, har de rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 31. Spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder i asylmottak finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene, og det er kommunen som har ansvar for at slik hjelp tilbys.
Opplæringsloven § 2-1 gir rett til grunnskoleopplæring for alle barn som det er sannsynlig skal være i Norge i mer enn tre måneder. Retten skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen én måned. Plikt til grunnskoleopplæring inntrer når oppholdet i Norge har vart i tre måneder.
Det eksisterer allerede tilskuddsordninger rettet mot kommuner som har mottak og som bosetter flyktninger. Det er både generelle ordninger og ordninger rettet mot barnehage og skole.
En betydelig økning i flyktninger fra Ukraina vil kunne gi behov for flere lokaler, lærere og læringsressurser. Departementet vurderer nå i samarbeid med underliggende virksomheter hvordan vi kan støtte kommunene i bosetting av flyktninger og i å gi et barnehage- og skoletilbud i tråd med norske lover. Vi vurderer også hvordan vi kan ta i bruk den kompetansen ukrainere selv kommer med, for eksempel lærere. Utdanningsdirektoratet er ellers i gang med oppdateringer av nettressurser, informasjon og veiledning.
Norge har gode forutsetninger og god erfaring med å bosette flyktninger. Jeg har likevel stor forståelse for at kommunene står i en krevende situasjon om de får svært mange flyktninger i mottak eller til bosetting. Regjeringen vil støtte kommunene i dette arbeidet. Forrige flyktningkrise viste at svært mange kommuner klarte å gi gode tilbud til barn og unge og at barna raskt kom i gang med opplæring.
Som kunnskapsminister er jeg opptatt av at vi i Norge skal gjøre vårt for at barn og unge på flukt skal få et godt tilbud om barnehage og skole raskt etter at de kommer til landet. Dette er viktig for å gi barn og unge stabilitet og normalitet i en svært vanskelig og krevende livssituasjon.