Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1165 (2021-2022)
Innlevert: 05.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 14.02.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvor stort mener statsråden potensialet for solenergi i Norge er, hvor stor del av dette potensialet mener statsråden at den utvidede Enova-støtten kan realisere, og mener statsråden støtten treffer folk med vanlig og dårlig råd - eller er det først og fremst rikfolk som får fordeler av de nye og forsterkede tiltakene?

Begrunnelse

Regjeringen la denne uken frem nye tiltak for å styrke satsingen på solenergi. Det er vel og bra, men ordningene oppleves fortsatt utilgjengelige for mange. For selv om det går an å få støtte på inntil 47.000, koster det fort det tredobbelte å installere solcellepanel. Samtidig er strømmen dyr og potensialet innen solenergi uutnyttet. Statsråden bedyret i spørretimen (2. februar) at støtten

«vil gjøre det mye mer tilgjengelig for alle mennesker som bor i hus eller som har tilgang til et litt større areal, å installere solceller og da få en både mer forutsigbar og lavere strømregning».

Mange ønsker å spare strøm gjennom å utnytte den energien som ligger i solkraft. Spørsmålet er om de nye ordningene treffer mange nok.
Anslagene for potensialet i solenergi varierer. Mange mener at NVEs anslag om 7 TWh for solenergi er for lavt. En rapport fra Multiconsult og Asplan Viak viser at vi kan få 26 TWh fra solenergi dersom alle bygninger i Norge fikk solceller på fasade og hustak. I dette tallet er ikke solpaneler på landbruks- og fiskeribygg, industribygg ut over kategorien «lettindustri/verksted» og fritidsbygg tatt med. Forskere på solenergi ved Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller sier at man ved å ta NVEs tall på 7 TWh og ekstrapolere det til å ta i bruk alle bygg, vil man komme til ca. 40 TWh. Dette er uten å ta høyde for den forbedringen i solkraft-teknologien vi sannsynligvis vil se de kommende årene. De mener derfor at et total-potensiale for 50 TWh fra solkraft montert på eksisterende bygg i Norge, og også mer enn det, ikke er urealistisk. De peker på at Norge ikke har utnyttet den muligheten vi har til å bygge ut solenergi. Tyskland har bare 20 prosent høyere solinnstråling enn Norge, men produserer hele 800 ganger mer solkraft. Dette er optimistiske anslag, og det er flere utfordringer knyttet til solenergi, og skal potensialet utnyttes kreves det investeringer. Staten må med andre ord være villig til å bruke økonomiske muskler, skal det være mulig å nyttiggjøre oss av solenergi i langt større grad enn i dag.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det er stort potensial for solkraft i Norge. Kostnaden for solceller synker stadig og teknologien er mer lønnsom enn den var bare få år tilbake. NVE viser blant annet til at oppdaterte anslag på kostnadene for ulike typer kraftproduksjon, viser at solkraft vil kunne konkurrere på pris med både vindkraft og vannkraft i 2030.
Enova forventer god respons og en økning i installert solcellekapasitet som følge av endringene i støttesatsene, og økningen av maksgrensen for anleggsstørrelse. Det er imidlertid vanskelig å estimere markedsresponsen med sikkerhet, ikke minst fordi det er mer enn støtte som påvirker utviklingen. Selve kraftproduksjonen er imidlertid ikke målet med Enovas støtte. Enova ønsker med endringene å få testet ut ny teknologi også for de som har behov for et større anlegg. Enova har i flere år støttet solenergi med mål om en markedsutvikling der solkraft kan bli lønnsomt uten støtte. En slik utvikling vil bidra til å gjøre solcelleanlegg mer tilgjengelige for alle, uavhengig av inntektsnivå.
Vi har ambisiøse mål i klimapolitikken og skal på kort tid omstille oss til et lavutslippssamfunn. Vi har mange virkemidler som skal få oss dit. Enova sin rolle er å være et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Det er viktig at noen går foran for at alle andre i neste omgang skal ha bedre og billigere teknologier å velge mellom.
Regjeringen er opptatt av at også husstander med lave inntekter skal ha mulighet til å gjennomføre energitiltak. I februar lanserte vi derfor en ordning på 100 mill. kroner gjennom Enova rettet mot energitiltak i kommunale boliger. Her handler det om at modne løsninger også må gjøres tilgjengelige for disse husstandene. Selv relativt utbredte tiltak som etterisolering og bytting av vindu kan være utfordrende å gjennomføre for husholdninger som har anstrengt økonomi. Ordningen vil ta tak i noe av det uforløste potensialet for energioppgradering i kommunale boliger, og på sikt bidra til lavere strømregninger for husholdningene som bor i dem.