Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1099 (2021-2022)
Innlevert: 31.01.2022
Sendt: 01.02.2022
Besvart: 08.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvilken dialog har vært og hvilke føringer har Næringsdepartementet gitt Telenor vedrørende salget av Telenor Myanmar (OECDs kontaktpunkt i Norge behandler nå klagen fra 474 sivilrettslige organisasjoner), og har Næringsdepartementet bedt Telenor avvente formalisering av salget til kontaktpunktets avgjørelse foreligger?

Begrunnelse

Denne uken er det ett år siden Myanmars lovlige, folkevalgte og legitime regjering ble utsatt for kupp av voldelige ekstremister i Myanmar. Siden den gang er over 1000 demokratiforkjempere blitt drept, over 8000 fengslet og mange drevet på flukt. Den legitime regjeringen i Myanmar opererer nå fra eksil. Midt oppe i denne situasjonen skal Telenor ASA selge Telenor Myanmar. Siden Telenor Group ASA fikk lisens i 2014 har Telenor Myanmar fått 18 millioner mobil abonnenter. Eksilregjeringen sier bastant nei til dette salget.
Reuters skriver nå i slutten av januar at Libanons M1 Group vil samarbeide med et selskap i Myanmar for å overta Telenors virksomhet i det sørøstasiatiske landet. Det skjer etter at militærjuntaen har uttrykket et ønske om en lokal kjøper.
Dagens Næringsliv har fulgt situasjonen og skriver at.

«lagdommer og ekspert i menneskerettigheter Hanne Sophie Greve minner om at Norge skal beskytte menneskerettigheter i FNs sikkerhetsråd, samtidig som delvis statseide Telenor forhandler med en militærjunta. M1 Group er ikke kjent for å respektere menneskerettigheter, sier Greve og peker på at personopplysninger via telenettet trolig kommer til å overlates til juntaen.»

Salget har medført omfattende kritikk og fått 474 sivilrettslige organisasjoner i Myanmar til å klage Telenor inn for OECD for brudd på OECDs etiske retningslinjer for multinasjonale selskap.
Alle som arbeider for demokrati og frihet i Myanmar er redde for at salget skal gå igjennom. Det kan raskt bli historiens største angiveri. Teledata er sensitive data og havner disse i de voldelige ekstremistenes hender så vil dataene bli benyttet til å nøste opp demokratiforkjempernes nettverk og kunne lede til arrestasjoner og henrettelser.
Telenor har gode nettsider som beskriver både menneskerettigheter og den konkrete situasjonen i Myanmar. Det kan se ut som om disse ikke er oppdatert siden høsten 2021.
Vi må kunne være sikre på at regjeringens forventning til alle norske selskap er at de opptrer ansvarlig, og bygger virksomheten på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det som skjer i Myanmar er svært alvorlig, og det er en krevende situasjon hvor det er mange dilemma.
Som eier har staten klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, som også gjelder menneskerettigheter. Siden kuppet i februar 2021 har departementet, og også jeg, som forvalter statens aksjer i Telenor, hatt flere møter med Telenors styreleder og ledelse om situasjonen i Myanmar. Departementet har vært opptatt av at selskapet gjør grundige vurderinger av de krevende problemstillingene som har oppstått.
Det statlige eierskap forvaltes innenfor rammene som fremgår av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen (Meld. St. 8 (2019-2020)). Rollefordelingen mellom eier og selskap innebærer at det er styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for driften av selskapet og for de operasjonelle vurderingene. Det gjelder også for virksomheten i Myanmar og for selskapets håndtering av klagen til OECDs kontaktpunkt i Norge.
Telenor gir uttrykk for at de står i en konflikt mellom lokale lover på den ene siden og selskapets verdier, internasjonal lov og menneskerettighetsprinsipper på den andre siden. Selskapet kan ikke operere under et styresett som bryter med selskapets verdigrunnlag og på en måte som ikke vil være i samsvar med norske og europeiske sanksjonsregler. Selskapet viser til at de har vurdert alle muligheter og mener at et salg av virksomheten er den minst ufordelaktige løsningen i denne situasjonen.
Telenor har også gitt uttrykk for at selv om selskapet avviser anklagene som er fremmet til OECDs kontaktpunkt i Norge, så har selskapet ønsket å stille til dialog med klagerne og kontaktpunktet og bidra til en konstruktiv prosess gjennom også å støtte kontaktpunktet med fakta og klargjøringer.