Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:555 (2021-2022)
Innlevert: 02.12.2021
Sendt: 03.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): I framlagt forslag til statsbudsjett for 2022 prop 1 s (2021-2022) og Prop 1 S tillegg 1 (2021-2022) er det foreslått kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 % til 10 % i 2022, og nedtrapping for enkeltstående barnehager fram til 2024. Flere barnehager og deriblant paraplyorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener dette vil gi tøffere økonomiske vilkår for barnehagene.
Hvordan stiller kunnskapsministeren seg til dette?

Begrunnelse

Barnehager rundt i landet har bekymringer knyttet til om søknadsordningen for barnehager med høyere pensjonsutgifter fungerer, at regjeringens forslag medfører at mange private barnehager får store underskudd og må legge ned driften, at tallgrunnlaget er feil, at private barnehager har høyere pensjonsutgifter enn påslaget på 10 prosent, og at det ennå ikke er gjort en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Private barnehager får tilskudd fra kommunen etter reglene i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (forskriften). Dette inkluderer driftstilskudd, kapitaltilskudd, pensjonspåslag og administrasjonspåslag, hvorav driftstilskuddet utgjør den største delen av finansieringen. Grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet er kommunens driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager. For pensjonsutgifter skal kommunen gi et pensjonspåslag på driftstilskuddet, jf. forskriften §§ 3 og 4. Det er etablert en søknadsordning som innebærer at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, kan få dette dekket, jf. § 4a.
I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen vil stramme inn regelverket for private barnehager for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift. Derfor foreslår regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 å nedjustere pensjonspåslaget til private barnehager fra dagens 13 prosent til 10 prosent.
For å gi barnehager med mindre økonomisk handlingsrom noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet, foreslår regjeringen en overgangsordning for enkeltstående barnehager. Disse barnehagene har lavere lønnsomhet enn barnehagekonsernene, og har heller ikke et konsern i ryggen med økonomisk handlingsrom og fleksibilitet til å håndtere brå endringer i inntektsnivået. Overgangsordningen innebærer at enkeltstående barnehager får et pensjonspåslag på 12 prosent i 2022 og 11 prosent i 2023. Fra 2024 vil enkeltstående barnehager ha samme pensjonspåslag som øvrige barnehager på 10 prosent. Justeringen i pensjonstilskuddet påvirker ikke pensjonen til de ansatte i de private barnehagene, men sikrer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har.
Pensjonspåslaget utgjør en begrenset del av de totale inntektene til private barnehager. I 2019 utgjorde pensjonspåslaget på 13 pst. 9 pst. av den totale finansieringen av private ordinære barnehager og 11 pst. av de kommunale tilskuddene til ordinære barnehager.
Med dagens pensjonspåslag på 13 prosent får om lag 90 prosent av de private barnehagene mer til pensjon enn de faktisk bruker på pensjon til sine ansatte. Det betyr at staten i 2019 betalte ut en milliard kroner mer til pensjon enn det barnehagene faktisk brukte på pensjon. Bakgrunnen for nedjusteringen er derfor at tilskuddet skal gå til å dekke barnehagenes faktiske pensjonsutgifter, og ikke til å dekke andre kostnader eller til å øke overskuddet.
Barnehager som har høyere pensjonsutgifter vil fortsatt kunne søke kommunen om å få dekket kostnadene utover påslaget. Dette gjelder uavhengig av kjedetilhørighet. Departementet har fjernet det tidligere kravet om at barnehagenes utgifter må være "vesentlig" høyere enn de får dekket gjennom pensjonspåslaget. Ordningen er også utvidet til å gjelde barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019. For mer detaljer om erfaringer med bruk av søknadsordningen for barnehager med høyere pensjonsutgifter, viser jeg til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 455 (2021-2022).
Det stemmer ikke at departementet ikke har gjort en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager, slik flere har påstått. Departementet har gjennom flere år utført og innhentet grundige utredninger om finansieringen av og økonomien i private barnehager. I forbindelse med forslaget om ny regulering av private barnehager som ble sendt på høring våren 2019 gjorde departementet en vurdering av hele finansieringssystemet for private barnehager. Den borgerlige regjeringen satte også ned det partssammensatte Storberget-utvalget, som fikk i oppdrag å utrede dagens finansieringssystem for private barnehager. Utvalget var enige i at det er behov for endringer i systemet, og flertallet anbefaler blant annet en nedjustering av pensjonspåslaget.
Også velferdstjenesteutvalgets NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten har utredet økonomien i private barnehager, og finner at barnehagesektoren er den mest lønnsomme sektoren for private velferdsleverandører som utvalget analyserte. Velferdstjenesteutvalget mener videre at dagens tilskuddssystem medfører at staten totalt sett betaler for mye for private barnehager, gitt den kvaliteten som er fastsatt i regelverket. Utvalget mener det er behov for endringer i finansieringssystemet slik at statens utgifter til sektoren går ned.
Forslaget om å nedjustere pensjonspåslaget er med andre ord basert på et omfattende og solid kunnskapsgrunnlag, hvor flere fagmiljøer har vurdert og bekreftet at departementets tallmateriale om pensjon gir det mest korrekte bildet av pensjonskostnader i private barnehager.
Regjeringen vil arbeide videre med å innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager, som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren. Regjeringen vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår, og på den måten stoppe en utvikling der kommersielle konsern og kjeder eier stadig flere barnehager.