Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:534 (2021-2022)
Innlevert: 30.11.2021
Sendt: 01.12.2021
Besvart: 10.12.2021 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Bufdir opplyser at staten har seks rammeavtaleplasser med kommersielle selskaper som utløper 31.03.2022 og 116 plasser som utløper 31.07.2022.
Vil regjeringen si opp disse rammeavtaleplassene når de utløper?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at de skal stoppe utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren, samt avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren og sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige.
Kommersielle aktører har vokst sterkt innenfor barnevernstjenestene. Til tross for at det er et offentlig ansvar å ta seg av utsatte barn, og at de ideelle aktørene var først ute, drives en stadig større del av den private barnevernssektoren nå av kommersielle aktører.
Det største kommersielle markedet ligger i kjøp av institusjonsplasser, som hovedsakelig er statens ansvar. Omtrent halvparten av institusjonsplassene i barnevernet er drevet av private aktører, og anslagsvis 70 prosent av disse drives igjen av kommersielle selskaper. To tredjedeler av barneverns-markedet er nå konsentrert i fem store konsern. Flere av konsernene eies av oppkjøpsfond registrert i skatteparadis.
Innenfor statens ansvarsområde utgjorde utgifter til kjøp av private barnevernstjenester om lag 2,7 milliarder kroner.
Dagens organisering av barnevernet som marked kan ikke fortsette. De profittsøkende aktørenes mål om å tjene penger står i konstant konflikt med mål om hva som er til det beste for de mest sårbare barna i samfunnet vårt.
Spørsmålsstiller mener kommersialisering av barnevernet fører til fragmentering og konkurranse fremfor samarbeid. Barna med de mest sammensatte behovene trenger helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp, men risikerer å få dårligst hjelp. Anbudskonkurransen, som gir priskonkurranse, må byttes ut med et system som setter barnas behov i fokus, og som sikrer vilkårene for ansatte som jobber med sårbare barn og unge.
Spørsmålsstiller mener derfor dagens kontrakter som staten har med kommersielle selskap ikke skal fornyes når de går ut.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Det framgår tydeleg av både regjeringsplattforma og av dei konkrete prioriteringane for 2022 at regjeringa ønskjer å gradvis fase ut kommersielle aktørar innanfor barnevernet.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet og budsjettavtalen med SV ligg det inne forslag om til saman 150 mill. kroner til å styrkje institusjonstilbodet neste år. Dette vil leggje til rette for meir bruk av ideelle aktørar og redusert behov for enkeltkjøp frå kommersielle. Med forslaget i tilleggsnummeret viser regjeringa eit tydeleg retningsval for institusjonsbarnevernet, og bevillinga inneber at omlegginga kan starte i 2022.

Dagens avtalesett innanfor institusjonstilbodet vil utløpe til våren, utan moglegheit for forlenging. Dette gir høve til å starte på ei omlegging med dreiing bort frå kommersielle tilbydarar og over til meir offentleg og ideell drift. Gitt dei faglege og økonomiske rammene som gjeld, er målet ei sterkast mogleg omdreiing i denne retninga. Bufdir vil samstundes ha behov for å inngå nokon nye avtalar, sidan det på kort sikt ikkje er realistisk å sjå for seg ein situasjon heilt utan private tilbydarar også etter våren 2022.

Eg meiner at vi no tek eit viktig skritt i riktig retning. Vi legg til rette for meir bruk av ideelle og startar utfasinga av dei kommersielle aktørane.