Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:148 (2021-2022)
Innlevert: 26.10.2021
Sendt: 27.10.2021
Besvart: 02.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Molde kommune kuttet i enkeltvedtak om omsorgstjenester til 69 innbyggere med utviklingshemning. Elleve klaget. Statsforvalteren opphevet samtlige elleve vedtak.
Hvordan kan en sikre rettighetene til de 58 som ikke har evnet å klage eller som frykter ytterligere negative konsekvenser av å klage?

Begrunnelse

Molde kommune utlyste et oppdrag på Mercell Norge den 21.11.2017. Konsulentselskapet Rune Devold AS fikk oppdraget om å gjennomgå kommunens tjenester for funksjonshemmede med tanke på innsparinger.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har omtalt konsulentselskapets rapport «Tjenester for funksjonshemmede. Drifts- og ressursanalyse» fra den 30.05.2018. Rapporten viser til potensielle innsparinger på 30 millioner kroner per år. Moldes kostnadsbilde sammenlignes med kostnadsbildet i Eigersund kommune. Der hvor Molde kommune har høyere kostnader enn Eigersund, konkluderer rapporten med at Molde har et innsparingspotensiale. Videre fokuseres på samordningseffekter, dvs. at tjenester ikke knyttes til individet, men gis som et gruppetilbud. Rapporten tar verken hensyn til lovverket eller FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Spesielt er CRPD, artikkel 19, pkt. a og b aktuelle.
“Alle tjenestemottagere er funksjonskartlagt på nytt, via det elektroniske redskapet som Devold stilte til vår disposisjon i forbindelse med gjennomgangen av tjenesten“, skriver rådmannen i sak til kommunens Drifts- og forvaltningsutvalg den 08.04.2019. 69 personer får kutt i sine enkeltvedtak om omsorgstjenester. De 69 personene blir skriftlig orientert om de nye vedtakene, men rådmannen hevder at kommunen ikke hadde tid til å involvere dem vedtakene gjaldt eller deres pårørende/verger i vedtaksprosessen.
Utfordringen er at blant dem som ikke klaget, kan det være folk som ikke evner å klage. Personer med utviklingshemning er svært avhengig av kommunen og kommunen er den mektige parten. Det er en overhengende fare for at tjenestemottakere ikke tørr å klage i frykt for hva et dårligere forhold til kommunen kan medføre.
Rettsikkerheten til tjenestemottakerne synes å være svært svak. Når verken rapporten fra Rune Devold AS eller kommunale sakspapirer viser til kommunens plikter, tjenestemottakers rettigheter og lovens krav til saksbehandling, så kan en stille spørsmål om kommunepolitikerne og den kommunale forvaltningen er tilstrekkelig informert i saken.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Innledningsvis ønsker jeg å understreke viktigheten av at kommunene ivaretar personer med utviklingshemming på en god måte og at man har fokus på tillitsskapende arbeid. Tillit og trygghet er viktig for å skape gode tjenestetilbud som dekker den enkeltes behov og som bidrar til at man kan leve gode liv og mestre livet med den helsa man har. Det gjelder også trygghet til å klage dersom man ikke har fått de tjenestene man mener man har krav på.
På generelt grunnlag mener jeg i utgangspunktet det er positivt at kommunene gjør en områdegjennomgang og på denne måten sørger for en helhetlig oversikt og gjennomgang av organiseringen av sine kommunale helse- og omsorgstjenester. Jeg legger til grunn at kommunene også ved slike områdegjennomganger forholder seg til pasient- og bruker-rettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven for øvrig. Det følger klart av regelverket at endringer i den enkeltes tjenestetilbud forutsetter en konkret og individuell vurdering av den enkeltes behov. Samtidig må kommunene ivareta den enkeltes rett til å medvirke til utformingen og innholdet i tjenestetilbudet.
Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten en plikt til å ha et system for internkontroll. Dette skal sette kommunene i stand til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Den som har ansvar for virksomheten har også ansvaret for at det arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og kommunen skal sørge for at virksomheter som yter kommunale helse- og omsorgstjenester etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Kommunens internkontroll-system bør være egnet til å fange opp tilbakemeldinger og korrigeringer i praksis fra Stats-forvalterne. Dette vil igjen bidra til økt trygghet for at pasienter og brukere får de tjenestene de har krav på fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene har også et ansvar for å informere og veilede om klageadgang. Dette innebærer at de må tilrettelegge for at personer som har behov for bistand til å klage mottar nødvendig bistand til dette.
Nå ligger denne saken tilbake i 2019, men jeg er kjent med at det har vært dialog mellom Statsforvalteren og kommunen i ettertid, herunder veiledning.