Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:125 (2021-2022)
Innlevert: 22.10.2021
Sendt: 25.10.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 28.10.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hva er status for innreise for utenlandske forskere, og vil ministeren gjøre noe med innreisenekten for forskere ved norske universiteter og andre forskningsinstitusjoner?

Begrunnelse

Gjennom hele pandemien har svært mange viktige norske forskningsprosjekter blitt forsinket, eller på andre måter påvirket av pandemien og særlig av innreisenekten for forskere. Forskningssektoren er internasjonal, og internasjonalt samarbeid bidrar til viktig kunnskapsutvikling i norske fagmiljøer som også kommer det norske samfunnet til gode. Er det noe pandemien har vist oss, så er det at forskning og kunnskap er viktig.
Solberg-regjeringen meldte i august at «forskere fra alle land skal kunne komme til Norge på korte forskningsopphold på opptil tre måneder». Men norske forskere melder stadig om utfordringer, og foreløpig er kun doktorgradsstipendiater, og forskere på havforskningstokt formelt definert som unntak i innreisebestemmelsene. At utenlandske forskere fortsatt er nektet innreise er imidlertid uforståelig, og skadelig for den enkeltes karriere så vel som norske forskningsprosjekter. Helt siden restriksjonene på innreise ble innført 29. januar har grensene vært tilnærmet lukket for forskere, på tross av unntak for flere andre sektorer. Norske forskere som har fått prestisjetunge tildelinger fra Det europeiske forskningsrådet opplever at forskningsprosjektene blir satt på vent, mens utenlandske nøkkelforskere sitter i utlandet og venter på at grensene skal åpne. I en tid hvor behovet for ny kunnskap er viktigere enn noen gang fremstår det merkelig at store prosjekter blir satt på vent.
Forskning- og høyere utdanningssektoren er preget av midlertidighet og usikre arbeidsforhold, og forskere som har blitt ansatt får ikke vite når arbeidet kan starte. I tillegg til den økonomiske belastningen dette medfører for den enkelte forsker, risikerer vi å miste tilgangen på unik kompetanse innstilt på å bidra inn i norske forskningsprosjekter. Ett av flere eksempler trukket frem av Khrono i en serie med artikler om konsekvensene av innreisenekten er en japansk forsker, som mistet stipendet for å komme til Norge som deltaker på et stort forskningsprosjekt som følge av forsinkelsen med innreise. Prosjektleder for prosjektet, Aike Rots ved UiO melder på Twitter at forskeren fortsatt ikke får komme. I tillegg melder flere om at fullvaksinerte forskere utenfor EU og EØS, inkludert fra USA, ikke får delta på allerede utsatte seminarer og konferanser.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er åpnet for innreise for utlendinger fra EØS/Schengen, Storbritannia og såkalte «lilla land», dvs. land på EUs tredjelandsliste som FHI vurderer at har en tilfredsstillende smittesituasjon. Det betyr at også forskere fra EØS/Schengen, Storbritannia og «lilla land» kan reise inn i Norge. Andre tredjelandsborgere kan reise inn i Norge dersom de faller inn under øvrige unntak fra innreiserestriksjonene. Det er blant annet unntak fra innreiserestriksjonene for forskere som deltar i havforskningstokt og utlending som har oppholdstillatelse i forbindelse med en ph.d.-utdanning. I tillegg er det opprettet en søknadsordning for unntak fra innreiserestriksjonene som administreres av Sjøfartsdirektoratet. Under denne ordningen kan det søkes om unntak fra innreiserestriksjonene for utlendinger som gjør arbeid som er strengt nødvendig for å opprettholde aktiviteten i norske virksomheter.
Jeg har stor forståelse for at innreiserestriksjonene skaper vanskeligheter for alle som rammes av dem, inkludert forskere og forskningsinstitusjoner. Basert på smittevernfaglige vurderinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurderes det fortløpende hvilke innreiserestriksjoner som er nødvendige og forholdsmessige for å beskytte folkehelsen mot utbruddet av covid-19. Pandemien er ennå ikke over, og i vurderingen av hvilke tiltak som er nødvendige på grensen, må det blant annet ses hen til at vaksinasjonsdekningen fortsatt er lav i mange land.