Bjørnar Moxnes (R): Kan forsvarsministeren redegjøre for eventuelle avtaler som ligger til grunn for norsk deltakelse i Cooperative Deployment under USAs kommando, og hvordan fraværet av fregatten KNM Fridtjof Nansen kompenseres for å opprettholde forsvarlig patruljering av Norges kyst og havområder, og kan regjeringen garantere at den norske fregatten ikke vil seile inn i Barentshavet nær Kolahalvøya, Sør-kinahavet og/eller andre områder der amerikanske og vestlige krigsskip kan oppfattes truende?
Begrunnelse
I mai ble det klart at den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen skulle delta i US Navy’s program kalt «Cooperative Deployment». Dette er ikke en del av NATO-samarbeidet. Ifølge Aftenposten (22.09.2021) skal toktet vare i ni måneder, og kan innebære «krisehåndtering, avskrekking, maktdemonstrasjon og det å ta kontroll over et stort sjøområde». Aftenposten skriver også at «USA nå for første gang et norsk krigsskip til langt ut i 2022».
Etter fregatten KNM Helge Ingstad forliste har Norge bare fire fregatter igjen. Av disse er normalt en til vedlikehold, en brukes til opplæring av nye besetninger mens en seiler i nordområdene. Å overlate fregatten til oppdrag under utenlandsk kommando langt fra Norge, medfører dermed at fregattkapasiteten til patruljering langs den norske kysten er kraftig redusert.
Norsk forsvarspolitikk har lenge lagt til grunn såkalte selvpålagte restriksjoner. Disse handler ikke minst om å begrense amerikansk og annen alliert militær tilstedeværelse i Norge, for å unngå økt konfliktnivå med Russland. 11 juli 2020 uttalte daværende operativ sjef i forsvaret Rune Jakobsen at norske fartøy ikke deltok da amerikanske og britiske krigsskip seilte langs Kolahalvøya i Russland, fordi Norge ikke ønsket å provosere Russland. Forsvarets operative sjef uttalte også at Norge ikke ønsker allierte krigsskip i Barentshavet.
Som en småstat med en militær stormakt som nabo, har Norge stor interesse av å bidra til at terskelen for bruk av militær makt eller trusler om bruk av militær makt mellom stater, er så høy som mulig. USA har de siste tiårene bidratt til det motsatte gjennom en rekke folkerettsstridige angrepskriger og trusler om militær maktbruk mot stater i Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. I dette bildet inngår også USAs såkalte kanonbåtdiplomati, definert som militære maktdemonstrasjoner som pressmiddel overfor svakere stater for å få oppfylt egne krav. Spørsmålsstiller mener det vil stride med norske interesser å delta i omstridte amerikanske flåteoperasjoner i fremmede farvann fjernt fra Norge, som kan fremprovosere økt konfliktnivå, svekke folkerettens forbud mot trusler om maktbruk, og der norsk deltakelse svekker forsvarsberedskapen i Norge og øker risikoen for at Norge dras inn i nye konflikter.