Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2975 (2020-2021) Innlevert: 13.09.2021 Sendt: 14.09.2021 Rette vedkommende: Finansministeren Besvart: 23.09.2021 av finansminister Jan Tore Sanner
Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Prissmitte som følge av CO2-prising av utslipp fra elektrisitetsproduksjon i EU gjør norsk strøm dyrere enn den ellers ville ha vært. Siden norsk strøm i all hovedsak er utslippsfri kan prissmitten anses som en form for markedssvikt.Hvorfor har ikke regjeringen tatt initiativ til å innføre en eksportavgift på strøm som kan korrigere denne markedssvikten, og hvordan kunne en slik avgift best utformes?
Jan Tore Sanner: Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland, som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet. Norge har handlet kraft med nabolandene i mange tiår. Et velfungerende, felles marked gjør at vi kan utnytte forskjeller i forbruks- og produksjonsmønstre mellom landene. Det bidrar bl.a. til å dempe prissvingninger i det norske markedet og til bedre forsyningssikkerhet. Det er flere faktorer som bidrar til at de norske strømprisene varierer og som gjør at de nå er på et høyt nivå. Kraftprisene i Norge påvirkes blant annet av prisene i landene vi handler kraft med gjennom direkte overføringsforbindelser. Som representanten påpeker, har prisen på kvoter i EUs kvotesystem økt betraktelig det siste året. Det samme har prisene på gass og kull, noe som har medført høye kraftpriser i Europa. En betydelig andel vannkraft i den norske og svenske produksjonsmiksen gjør at variasjoner i tilsig til vannmagasinene har stor innvirkning på prisvariasjon i Norden. Hittil i 2021 har det vært lavt tilsig til vannkraftsystemet og magasinfyllingen for uke 36 nærmer seg det laveste nivået vi har sett på høsten de siste 20 årene. Det bidrar isolert sett til å øke prisene. Jeg er ikke enig i at prissmitte som følge av EUs kvotesystem kan anses som en form for markedssvikt. Formålet med EUs kvotesystem er nettopp å prise utslipp av klimagasser, herunder fra kraftproduksjon fra fossile energikilder. Dermed blir utslippsfri kraftproduksjon relativt sett mer lønnsom. Kvotesystemet bidrar derfor til å øke verdien av norsk, fornybar kraftproduksjon. Insentiver gjennom prismekanismen er helt sentralt for at vi skal nå våre ambisiøse klimamål. I overgangen til et lavutslippssamfunn har ren norsk vannkraft en sentral rolle. Norsk vannkraft bidrar med verdifull fleksibilitet i omleggingen fra forurensende kullkraft og til en energimiks med et større innslag av vindkraft.En bør være varsom med å forstyrre prissignalene både i kraftmarkedet og i kvotemarkedet. Markedsprisene på kraft gir informasjon om knapphet og overskudd av tilgjengelig energi, nett- og produksjonskapasitet. Markedsbestemte priser gir også signaler om når og hvor det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i ny produksjonskapasitet, og til at strømmen brukes der den kaster mest av seg. Tilsvarende gir prisene i kvotemarkedet insentiver til kostnadseffektive utslippsreduksjoner.En eksportavgift på kraft ville innebære en rekke prinsipielle, økonomiske, handelspolitiske, rettslige og administrative utfordringer. Generelt vil frihandel på tvers av landene legge best til rette for høyest mulig velferd. En norsk eksportavgift på kraft vil kunne bremse handel og utveksling av kraft mellom Norge og andre land. En eksportavgift på kraft vil også påvirke investeringsbeslutningene. Investeringer som er lønnsomme for samfunnet, kan bli ulønnsomme for private aktører som får inntekten redusert med avgiften. En norsk eksportavgift vil også stride med destinasjonsprinsippet for internasjonal forbruksbeskatning. Det medfører dobbeltbeskatning av forbruk av elektrisk kraft i land som importerer norsk elektrisk kraft og har egne forbruksavgifter på elektrisitet, som bl.a. Danmark og Sverige. Det følger av EØS-avtalen artikkel 10 at toll på import og eksport av varer, samt avgifter med tilsvarende virkning, er forbudt mellom avtalepartene. Forbudet gjelder både avgifter og tilsvarende økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense. Jeg kan derfor heller ikke se at en eksportavgift er forenlig med Norges EØS-rettslige forpliktelser.