Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2795 (2020-2021) Innlevert: 12.08.2021 Sendt: 13.08.2021 Besvart: 23.08.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Sylvi Listhaug (FrP): Saken om ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden har vært en stor politisk sak i Møre og Romsdal gjennom mange år. Det har tidligere manglet alternativer uten bruk av undersjøiske tunneler men Romsdalsaksen har vist mulighet for fjordkryssing uten bruk av tunneler. Statens Vegvesen gjennomførte i 2019 en utredning av Romsdalsaksen som har fått mye kritikk. Det har ikke blitt gitt innsyn i grunnlaget for rapporten.Vil statsråden ta initiativ til at premisser og prisgrunnlag for utredningen av Romsdalsaksen fra 2019 offentliggjøres?
Knut Arild Hareide: Statens vegvesen la fram rapporten «E39 Ålesund-Molde – vurdering av alternativ for kryssing av Romsdalsfjorden» 6. desember 2019. I rapporten var det vedtatte konseptet for ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden («Møreaksen» med tunnel under fjorden) sett opp mot tre andre alternativ: Bruløsning i vedtatt trasé, et annet ferjefritt alternativ («Romsdalsaksen») og et styrket ferjetilbud. En samlet vurdering viste at det vedtatte konseptet var det beste. Dette er i tråd med tidligere utredninger og vedtak.Det er et viktig prinsipp at grunnlag for offentlige utredninger og vedtak i utgangspunktet skal være offentlige, jf. offentleglova § 3.I rapporten fra 2019 om alternative fjordkryssinger er det tatt inn viktige forutsetninger og resultater for vurderingene. I tillegg var mye av det tekniske grunnlaget for vurdering av bruer lagt ut offentlig sammen med rapporten. Dette var gjort for å gi allmenheten god mulighet til selv å vurdere grunnlaget for vurderingene i rapporten.Statens vegvesen har likevel mottatt en rekke innsynsforespørsler om grunnlaget for utredningen. Vegvesenet har gitt innsyn i det aller meste som det er bedt om innsyn i. Det er blant annet bedt om og gitt innsyn i opplysninger om sammendrag av anslag, usikkerhetsfaktorer i anslagene, kostnader per delstrekninger, samlede kostnader for prosjektet, trafikkforutsetninger og trafikkanalyser.Noen av opplysningene er på en slik form at de ikke enkelt kan offentliggjøres. Statens vegvesen har derfor satt som forutsetning for tilgjengeliggjøring at mottaker har passende analyseverktøy. Disse opplysningene er således ikke unntatt offentlighet.Statens vegvesen har unntatt én type opplysninger fra offentlighet. Dette gjelder enhetspriser som grunnlag for de anslagene som er benyttet. Statens vegvesen benytter samme praksis her som i alle andre liknende saker. Opplysningene er unntatt med henvisning til offentleglova § 23, som sier at «det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet.» Enhetspriser som er brukt som grunnlag for beregningene er hentet fra andre veiprosjekt som er bygget eller skal bygges. Til grunn for Vegvesenets vurdering ligger det at dersom det blir kjent blant tilbydere hvilke enhetspriser som blir lagt til grunn for kostnadsanslag, vil det kunne påvirke Statens vegvesens forhandlingsposisjon i dette og i andre veiprosjekt. Økte entreprenørkostnader i forbindelse med veiprosjekt er en stor utfordring for Statens vegvesen. En offentliggjøring av enhetspriser i dette tilfellet vil kunne gjøre skade på den måten at tilbydere vil få detaljert innsikt i grunnlaget for Statens vegvesens kostnadsoverslag. Det er sannsynlig at tilbydere vil utnytte denne informasjonen og at dette kan påvirke tilbud og forhandlinger.Det er klaget på avgjørelsen om ikke å gi innsyn i prisene. Vegdirektoratet, som er klageinstans, har stadfestet vedtaket om ikke å gi innsyn i disse opplysningene. Meroffentlighet er vurdert, jf. offentleglova § 11.