Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2590 (2020-2021) Innlevert: 25.06.2021 Sendt: 25.06.2021 Besvart: 01.07.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Marit Knutsdatter Strand (Sp): "Alle universiteter og høyskoler har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Et oppdatert og presist norsk fagspråk er viktig for studentene, som skal tilegne seg fagkunnskap, for norsk næringsliv og offentlig sektor, som trenger et effektivt og relevant arbeidsspråk, og for hele samfunnet." skriver Åse Wetås i Midtnorsk debatt 15. juni.Hva vil statsråden gjøre for å sikre norsk fagspråk og høyere utdanningsinstitusjoners rolle for å sikre at norsk fagspråk består, styrkes og utvikles videre?
Henrik Asheim: Institusjonenes arbeid med norsk språk blir stadig viktigere på grunn av internasjonaliseringen. Utviklingen på universiteter og høyskoler, blant annet med en sterk vekst i internasjonale ansettelser, er et viktig bakteppe for forslaget til ny språklov som regjeringen la frem 12. mai 2020. I meldingsdelen til språkloven er det en omfattende drøfting av situasjonen for norsk fagspråk. Linjen i Kunnskapsdepartementets bidrag til språkpolitikken er at forskningen er internasjonal, og at bruk av engelsk i forskningspublikasjoner derfor er en utvikling som er ønskelig og vanskelig å endre. Samtidig kan den sterke økningen i engelskspråklig undervisning være problematisk fordi de aller fleste kandidatene skal ut i et norskspråklig arbeidsliv. Valg av undervisningsspråk bør være faglig begrunnet, ikke en konsekvens av en generell trend i retning engelsk eller av at underviserne ikke behersker norsk. Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk (universitets- og høyskoleloven § 1-7). Ansvaret skal forankres i institusjonelle strategier. I 2020 ba Kunnskapsdepartementet Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) om å foreta en gjennomgang av disse (Diku-rapport 2/21: Språkstrategiar i høgre utdanning). Av rapporten som ble lansert i vår, går det frem at institusjonene har strategier, men at de er så svakt forankret at de står i fare for å fremstå som mindre viktige enn de faktisk er. Direktoratet gir derfor en rekke anbefalinger som skal bidra til bedre etterlevelse av strategiene.Et av hovedproblemene som trekkes frem er mangler ved norskopplæringen som tilbys den stadig voksende gruppen av internasjonalt ansatte. To av anbefalingene i Diku-rapporten retter seg mot denne gruppen: 1) Institusjonene må generelt ha mer oppmerksomhet om norskopplæring av internasjonalt ansatte, og 2) det må utvikles en egen modul om fagspråk i den universitetspedagogiske opplæringen. Vi ser også at forskere ved Universitetet i Bergen som har sett nærmere på dette, konkluderer med at arbeidsgiver har en jobb å gjøre. Det gjelder både tilbud om språkopplæring, og oppfølging i de tilfellene hvor ansatte ikke har oppnådd språkkompetanse innen de frister som gjelder. Institusjonene må altså gjøre mer med opplæringen og med å følge opp der den ikke går etter planen. Skriving og tilgjengeliggjøring av læremidler på norsk er en annen viktig forutsetning for å ivareta og videreutvikle et godt norsk fagspråk og opprettholde dialogen med samfunnet. Siden 1984 har Kunnskapsdepartementet finansiert en støtteordning for produksjon av læremidler på norsk og samisk. Også denne ordningen har Diku gjennomgått i år. Gjennomgangen viser at støtten er svært viktig for at forlagene kan gi ut lærebøker som har et begrenset kommersielt grunnlag. Over år har bevilgningene til ordningen blitt doblet, og formål, kriterier og prioriteringer skal nå justeres slik at den i større grad gjenspeiler de nåværende språkpolitiske utfordringene. For eksempel skal fagområder som er særlig utsatt for domenetap til engelsk samt utgivelser på nynorsk og samisk prioriteres. Fremover tar vi sikte på å følge opp anbefalingene fra Diku i samarbeid med sektoren. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse får en viktig rolle i dette arbeidet. Vi skal gå i dialog med institusjonene om de utfordringene som gjennomgangene dokumenterer, men en altfor rigid detaljstyring fra sentralt hold vil jeg ikke legge opp til. Det ville da også være et brudd med prinsippene for styring av statlige universiteter og høyskoler som Stortinget nylig har sluttet seg til, jf. Innst. 425 S (2020-2021).