Svar
Odd Emil Ingebrigtsen: Tang og tare er en viktig marin ressurs som har potensial både som mat og som dyrefôr, i tillegg til å være råmateriale for verdifulle produkter og anvendelser i samfunnet. Representantens spørsmål knytter seg til tang og tares (makroalgers) anvendelse som mat til mennesker.
Som representanten beskriver gjør Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet) et viktig markedsarbeid på vegne av norsk sjømatnæring. Sjømatrådet finansieres av en avgift på eksporten av fisk og fiskevarer, som er regulert i forskrift om eksport av fisk og fiskevarer hjemlet i lov om eksport av fisk og fiskevarer. Denne loven gjelder ikke for sjømat i bred forstand slik representanten skriver, men for "fisk og fiskevarer". Dette er definert som alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder og varer der disse er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet. Departementet har vurdert og konkludert med at tang og tare ikke kan defineres som fisk eller fiskevarer.
Dersom det er ønskelig at tang og tare skal bli avgiftspliktig i henhold til fiskeeksportloven, og dermed innlemmes i markedsarbeidet til Sjømatrådet, må loven endres. En mulighet er å modernisere lovteksten slik at departementet kan definere tang og tare, eller andre nye sjømatprodukter, som avgiftspliktige dersom det er ønskelig.
Jeg har imidlertid vurdert at det ikke er hensiktsmessig å sette i gang et slikt lovarbeid nå. En av årsakene er at med små eksportvolumer vil bransjen bidra med lite i markedsavgift, og Sjømatrådet vil dermed få et svært lite budsjett til å drive markedsarbeid for de nevnte produktene. I 2020 ble det eksportert makroalger til en verdi av om lag 51 millioner kroner. Av dette utgjorde makroalger egnet til menneskeføde kun 9,3 millioner kroner. Med utgangspunkt i eksportvolumet for 2020 ville en avgiftssats på 0,75 pst generert en markedsavgift på om lag 70 000 kroner. Innovasjon Norge bidrar allerede i dag med å assistere eksportører av tareprodukter med eksport og handelstekniske spørsmål. Innovasjon Norge har god kompetanse på biobaserte næringer slik som tarenæringen. Så vel Innovasjon Norges utenlandskontorer som utenriksstasjonene er også beredt til å bistå norske eksportører av tareprodukter i utlandet.
Regjeringen har også satt i verk flere andre tiltak for å bidra til at tarebedrifter skal få gode rammebetingelser videre. Flere tarebedrifter har for eksempel fått støtte gjennom miljøteknologiordningen. Med støtte fra Forskningsrådet er det etablert en nasjonal kunnskapsplattform for å bygge kunnskap i hele verdikjeden fra kultivering, høsting, prosessering og raffinering til produkter, blant annet ulike ekstraksjonsprosesser for å utnytte tarens ulike bestanddeler.
Gjennom havstrategien «Ny vekst, stolt historie» (2017) signaliserte regjeringen at det er behov for økt kunnskap om nye arter, inkludert tang og tare. Mattilsynet fikk i oppdrag å legge til rette for høsting og oppdrett av tang og tare, med sikte på å utvikle tilrettelagt regelverk og tilsyn. En viktig prioritet i dette arbeidet er å sikre mattrygghet.
Regjeringen skal før sommeren legge frem en ny havbruksstrategi, som skal se havbruksnæringen i et fremtidsperspektiv. Mulighetene som ligger i akvakultur av tang og tare har en naturlig plass i denne strategien.
Tang og tare inneholder viktige vitaminer og mineraler, samtidig som noen arter kan inneholde helseskadelige nivåer av visse tungmetaller og jod. Europakommisjonen har besluttet å bygge opp kunnskapsgrunnlaget om tang og tare, med utstrakt kartlegging av innholdet av tungmetaller som arsen, kadmium, bly, kvikksølv og jod. Denne kartleggingen vil ferdigstilles i 2021. Norge vil følge denne regelverksutviklingen tett, slik at fremtidige grenseverdier for ulike stoffer og ulike tare-arter er tilrettelagt for norske arter og norske forhold, og ikke vil være til hinder for markedsadgang.