Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2275 (2020-2021)
Innlevert: 25.05.2021
Sendt: 26.05.2021
Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren
Besvart: 03.06.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Synes statsråden at lærlingeforskriften fungerer etter hensikten når bedrifter som ikke er godkjente lærebedrifter kan vinne anbud fordi krav om lærlinger ikke anses som et kvalifikasjonskrav, og mener statsråden det er behov for presiseringer i forskriften som hindrer at helseforetakene kan dele opp vedlikeholdskontrakter i mindre anbud for å komme under terskelverdiene, og dermed unngå lærlingekravet?

Begrunnelse

Gjennom mediesaker denne våren er vi blitt kjent med at Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Sykehusinnkjøp HF, i forbindelse med anbudsutlysning av vedlikeholdskontrakter på UNN, over en årrekke har benyttet seg av en bedrift som verken er godkjent lærebedrift eller har lærlinger, og som benytter underleverandører uten lærlinger for å utføre arbeidet, til tross for gjeldende forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Da anbudet nylig ble lyst ut på nytt leverte en lokal bedrift som faktisk har lærlinger og er godkjent lærebedrift et anbud, men fortsatt ble bedriften uten lærlinger foretrukket av Sykehusinnkjøp HF. Når så bedriften med lærlinger stiller spørsmål om hvordan dette kan ha seg får de til svar at lærlingekravet er et «kontraktskrav» og ikke et «kvalifikasjonskrav», og dermed trenger man ikke å ha lærlinger for å vinne anbudet, man trenger kun lærlinger når kontrakten skal utføres.
Etter dette valgte Sykehusinnkjøp å stoppe hele anbudsprosessen på grunn av «rettslige uklarheter» rundt hvorvidt lærlingkravet skulle anses som et kvalifikasjonskrav eller kontraktskrav, for deretter å lyse ut anbudet på nytt uten krav til lærlinger overhodet. Forklaringen fra Sykehuskjøp på at det ikke ligger inne krav om lærlinger i den siste utlysningen er at ettersom dette er en vedlikeholdskontrakt bestående av mange små oppdrag så er kontraktssummene for hvert enkelt oppdrag under de terskelverdiene som gjør at lærlingeforskriften kommer til anvendelse. Dette til tross for at den samlede verdien av kontrakten, anslått til 5,5 millioner NOK årlig, langt overstiger de terskelverdier nevnt i forskriften.
I ettertid har KOFA behandlet saken, og har i sin avgjørelse kommet til at det var riktig å tolke kravene i forskriften som et såkalt kontraktskrav, slik Sykehusinnkjøp gjorde i den første utlysningen. Dermed ser det ut til å være avklart at bedrifter som ikke en gang er godkjente lærebedrifter kan vinne anbud langt over terskelverdiene i forskriften. Dette vil kunne føre til at man havner i en situasjon hvor en bedrift først vinner et anbud, og deretter kanskje ikke er i stand til å oppfylle kontrakten fordi de ikke har fått på plass lærlinger eller har blitt godkjent lærlingbedrift.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg vil først vise til at forskrift om offentlige anskaffelser gir regler om oppdeling av anskaffelser. Formålet med en oppdeling er å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Samtidig kan oppdragsgiveren ikke dele opp en kontrakt med formål om at kontraktsbeløpet kommer under terskelverdiene. Adgangen til oppdeling reguleres dermed av anskaffelsesregelverket, og det er ikke aktuelt å regulere dette særskilt i forskrift om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Jeg mener at forskrift om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter (lærlingklausulen) har hatt en positiv effekt for økningen i antall læreplasser, som er ett av formålene med forskriften. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oslo Economics AS evaluert konsekvensene av forskriften. Evalueringen viser at det har vært en vesentlig økning i antall læreplasser i privat sektor etter 1. januar 2017, da forskriften trådte i kraft. I samme periode har andelen offentlige kontrakter hvor det stilles krav om bruk av lærlinger økt med elleve prosentpoeng. Fordi økningen i antallet læreplasser etter innføringen av lærlingklausulen er vesentlig, og korresponderer med en potensielt betydningsfull økning i antallet offentlige anskaffelser med krav om bruk av lærlinger, vurderer rapporten det som sannsynlig at en del av den observerte økningen skyldes innføring av lærlingklausulen.
Lærlingklausulen pålegger en plikt til å stille krav i kontrakten om at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Dette er et tydelig krav som skal være tilstrekkelig for å sikre økt antall læreplasser. Evalueringsrapporten peker imidlertid på at en sentral utfordring ved bruk av lærlingklausulen er manglende oppfølging ved og etter inngåelse av avtaler. Evalueringen viser både til funn i andre rapporter, og til funn i eget materiale. Dette innebærer at bedrifter kan unnlate å oppfylle kravet til lærlinger i kontrakter med offentlige oppdragsgiver uten at dette får konsekvenser.
Jeg mener det er avgjørende at oppdragsgivere både har kompetanse og systemer for god oppfølging og kontroll av avtaler. Kunnskapsdepartementet vurderer derfor i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet tiltak for hvordan lærlingklausulen kan følges bedre opp av oppdragsgiver i forbindelse med offentlige anskaffelser. Dette arbeidet er i tråd med Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden hvor regjeringen varsler å videreutvikle lærlingklausulen for at den skal bidra til flere læreplasser, og vurdere tiltak for å sikre bedre etterlevelse av klausulen.