Svar
Bent Høie: Jeg er enig med representanten Myhrvold i at arbeidet for å beholde sykepleiere skal være en prioritert oppgave, ikke bare i sykehusene, men i hele helse- og omsorgstjenesten. Stabil tilgang på sykepleiere med nødvendig kompetanse er viktig for å tilby pasienter og brukere gode tjenester av høy kvalitet.
Å sikre tilgang til personell krever imidlertid bruk av varierte virkemidler. Tjenestene kjenner sine utfordringer best, herunder også hvilke tiltak som har effekt. Derfor mener jeg at det viktigste arbeidet knyttet til planlegging for personell og kompetanse gjøres lokalt og regionalt i helse- og omsorgstjenesten, i samspill med nasjonale tiltak.
Det er over flere år stilt krav til de regionale helseforetakene om å jobbe med utvikling av heltidskultur, redusert bruk av deltid og at flest mulig tilsettes i faste, hele stillinger. Det har over tid vært en positiv utvikling på området. Samtidig er dette et langsiktig arbeid. Det er ønskelig at utdannet helsepersonell velger å bli i og utøve sine yrker. Å beholde personell og gi muligheter for utvikling, er et ansvar som tilligger arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten. Dette jobbes det kontinuerlig med.
Spesialisthelsetjenestens ansvar for forsvarlige tjenestetilbud og sykehusenes døgnkontinuerlige drift, innebærer et stort behov for tilgang på kvalifisert personell – inkludert innleie av arbeidskraft. Det er selvsagt ønskelig at sykepleiere og annet helsepersonell er ansatt og blir i sine yrker og ansettelsesforhold, men jeg har ikke til hensikt å regulere bruken av innleie ettersom både bemanningsbehovet og rekrutteringsutfordringene er store og vil variere. Innleid personell er en ekstraressurs helsetjenestene nyter godt av.
Det er også viktig å se hele helse- og omsorgstjenesten under ett. For at sykepleiere skal bli stående i yrket er det viktig at de opplever å ha god nok kompetanse til å møte brukernes behov. Som følge av medisinsk utvikling, samt oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, kan dagens pasienter og brukere ha behov for flere og mer avanserte tjenester. De eldre lever lenger og har flere sykdommer, de bor lenger hjemme og liggetiden i sykehus har gått ned. Dette gir faglige utfordringer for sykepleiere og krever mer samarbeid både innad i tjenestene og mellom ulike tjenester og tjenestenivåer.
Kompetanse og personell er ett av fire hovedområder i Nasjonal helse- og sykehusplan for perioden 2020-2023. Sykepleiere er, sammen med helsefagarbeidere, den personellgruppen som skal prioriteres i planperioden. Kompetanseplanlegging og livslang læring er virkemidler av stor betydning for å sikre riktig bruk av og for å beholde personell. Derfor er helseforetakene bedt om å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse og at det skal legges til rette for livslang læring og en heltidskultur.
Under pandemien er blant annet utfordringer med tilgang på intensivsykepleiere ytterligere tydeliggjort. Helseforetakene har derfor fått i oppdrag å opprette totalt minst 100 utdanningsstillinger i intensivsykepleie, tillegg til de allerede eksisterende utdanningsstillingene. Det er også stilt krav om at helseforetakene skal styrke arbeidet for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene.
For å styrke arbeidet for å beholde sykepleiere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har regjeringen nylig lagt frem en ny plan for kompetanse, rekruttering og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, Kompetanseløft 2025. Kompetanseløft 2025 tar utgangspunkt i et utfordringsbilde der helse- og omsorgstjenestene er preget av knapphet på helse- og sosialfaglig personell, mangel på kompetanse- og kunnskapsgrunnlag, for lite brukermedvirkning, tverrfaglighet, samarbeid og samhandling, svakheter i ledelsen og i planleggingen og organiseringen av tjenestene.
Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2025 består av fire strategiområder: 1) rekruttere, beholde og utvikle personell, 2) brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid, 3) kommunal sektor som forskningsaktører, fagutviklings og opplæringsarena og 4) ledelse, samhandling og planlegging. Planen inneholder om lag 70 tiltak, deriblant tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i sektoren.
For å følge opp og videreutvikle Kompetanseløft 2025 i planperioden, har regjeringen invitert Norsk sykepleieforbund, Fagforbundet, Delta og KS til et eget samarbeidsforum. Forumet vil kunne drøfte hele bredden av problemstillinger innenfor Kompetanseløft 2025, men vil særlig rette oppmerksomheten mot og drøfte problemstillinger innen heltid/deltid, vikarbruk og oppgaveglidning.
For å bidra til høyere kompetanse og større faglig trygghet i de kommunale helse- og omsorgtjenestene har regjeringen etablert en masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Det er også etablert en egen tilskuddsordning med lønnstilskudd til sykepleiere som tar utdanningen. Det må i tillegg legges bedre til rette fra arbeidsgivere og fra utdanningsinstitusjonene slik at sykepleiere kan ta etter- og videreutdanning innenfor flere områder, og slik at arbeidsgivere legger til rette for sykepleiernes økte kompetanse benyttes i tjenesten. Ledere må ha oversikt over de ansattes kompetanse, og planlegge slik at alle føler seg faglig kompetente til å utføre jobben og at kompetanse deles og praktiseres i samarbeid med andre. Helsedirektoratet utreder nå dessuten behovet for en tilsvarende utdanning til bruk i spesialisthelsetjenesten.
Som nevnt gjøres det viktigste arbeidet med planlegging for personell og kompetanse lokalt og regionalt i helse- og omsorgstjenesten, men for å lykkes er det også behov for kunnskap om sykepleiergruppen på nasjonalt nivå. Helsedirektoratet arbeider blant annet derfor med å etablere et nasjonalt system for å følge med på behovet for og tilgangen på sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som en start skal ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og avansert klinisk allmennsykepleiere inngå i systemet.
Regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å understøtte sykehusenes og kommunenes arbeid for å beholde sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten, og dette arbeidet fortsetter. Jeg vurderer at regjeringen med de framlagte meldinger og sitt øvrige arbeid på feltet har lagt et solid fundament for å fortsette det systematiske arbeidet for å sikre tilgangen til og beholde sykepleiere i fremtiden.