Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1895 (2020-2021)
Innlevert: 11.04.2021
Sendt: 12.04.2021
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart på vegne av: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 19.04.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden at dagens saksbehandlingstid i saker om utlegg og gjeldsordning er akseptabel; hva mener statsråden er årsaken til den lange saksbehandlingstiden mange steder i Norge; hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å bedre situasjonen; hvilke endringer i dagens gjeldsordning mener statsråden må gjøres og når vil regjeringen legge frem forslag til ny gjeldsordningslov?

Begrunnelse

Barne- og familiedepartementet har siden 2019 jobbet med endringer i gjeldsordningsloven. I august 2020 skrev departementet på sine nettsider at de tok sikte på å sende et lovforslag på offentlig høring i løpet av 2020. Fortsatt er det ikke fremlagt et forslag fra regjeringen. Finans Norge sendte i januar 2021 et brev til regjeringen, der de ga uttrykk for at arbeidet med revidering av gjeldsordningsloven bør forseres. Fra tidligere av har bl.a. Forbrukerrådet kommet med en rekke forslag til endringer i gjeldsordningsloven. I forbindelsen med koronapandemien er problemer for mange med gjeld og inkassoproblemer forsterket, noen som ytterligere øker behovet for at arbeidet med gjeldsordningsloven forseres.
11. februar i år sendte Sivilombudsmannen brev til Politidirektoratet der de ber direktoratet svare på spørsmål om saksbehandlingstiden i saker om utlegg og i gjeldsordningssaker. Bakgrunnen er at det er avdekket flere saker om gjeldsordning ligget ubehandlet hos namsfogdene i over ett år. Sivilombudsmannen skriver i sitt brev at «På bakgrunn av de mottatte klagene har ombudsmannen av eget tiltak besluttet å ta opp spørsmål om saksbehandlingstiden i disse sakene med Politidirektoratet, jf. sivilombudsmannsloven § 5.» Sivilombudsmannen viser til å ha mottatt klager på namsfogdene i Oslo, Asker og Bærum, Bergen, Tønsberg, Arendal og Froland, Finnsnes og Stavanger-Sandnes. I tillegg vises i brevet til at saksbehandlingstiden i slike saker også har vært omtalt i Politiforum og annen media.
I brevet vises videre til at Namsfogden i brev 22. juli 2020 svarte at «den lange saksbehandlingstiden i hovedsak skyldtes at namsfogden over mange år hadde hatt betydelig saksvekst uten at dette var kompensert gjennom økede bevilginger. Videre skrev namsfogden at kontoret over flere år hadde fått kutt i bevilgningene gjennom blant annet «ABE (vår merknad: effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen), politireformen, andel av sentrale IKT tiltak, digitaliseringskutt, mv». Det ble også vist til at det hadde vært stigende sakstall gjennom ca. 13 år og at kontoret sist fikk et ressursmessig løft i forbindelse med finanskrisen i 2009.»

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Saksbehandlingstiden er i dag høyere enn Politidirektoratets måltall, som for utlegg er 60 dager og for gjeldsordning er 90 dager. Politidirektoratet opplyser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid per mars 2021 for utlegg er 77,7 dager og for gjeldsordning 165 dager. I enkelte politidistrikt har saksbehandlingstiden tidvis vært betydelig høyere.
Årsaken til dette er blant annet økende restanser som følge av stigende antall saker for utlegg i perioden 2013 til 2020. Søknader om gjeldsordning har hatt en økning i perioden 2018 til 2020. I tillegg har det vært en økning i endringssaker i løpende gjeldsordninger.
Regjeringen forslo i RNB 2020 45 midlertidige stillinger til politiet i 1,5 år for å nedarbeide restanser for utlegg. Saksbehandlingstiden har deretter vist en synkende trend, og Politidirektoratet forventer at måltallet for utlegg blir nådd i løpet av 2021.
I tillegg har Politidirektoratet gradvis innført digitaliseringstiltaket DINA i perioden 2019 til 2021, som forventes å gi resultater fremover som følge av økt effektivitet og kvalitet i saker om utlegg og forliksråd. DINA digitaliserer dialogen med namsmannen og gjør det enklere for parten å ivareta sin egen sak. Det vurderes videre konkret fremtidig digitalisering både for saker om utlegg og gjeldsordning for å bedre effektiviteten.
Politidirektoratet tildeler en ytre økonomisk ramme som det enkelte politidistrikt må prioritere og løse sine oppgaver innenfor. Justis- og beredskapsdepartementet har i styringsdialogen med Politidirektoratet i 2020 og 2021 adressert den lange saksbehandlingstiden for gjeldsordning. Direktoratet har opplyst at dette er tatt opp videre i styringsdialogen med politidistriktene, og at det er formidlet tydelige styringssignal til aktuelle distrikter om at det forventes en bedring i saksbehandlingstid og restanser både for utlegg og gjeldsordning. Det er videre i alle resultatavtalene med politimestrene inntatt definerte resultatkrav i tråd med måltallene.
Flere politidistrikt har innført dedikerte gjeldsordningsnamsmenn på tvers av namsmannsdistriktene og flere politidistrikt har de siste årene fått grenseregulert namsmannsdistriktet slik at det samsvarer med politidistriktet. Dette for å bidra til å skape robuste fagmiljøer og effektiv saksbehandling.
Barne- og familieministeren opplyser at arbeidet med revisjon av gjeldsordningsloven har blitt noe forsinket i forhold til opprinnelig plan, men at det tas sikte på å sende ut et høringsnotat før sommeren. Det vurderes bl.a. å foreslå tiltak for å forenkle prosessreglene, slik at de som er kvalifisert for en gjeldsordning raskere kan komme i gang med dette. Det vurderes også å foreslå forenklede saksbehandlingsregler når det gjelder endring av en gjeldsordning.