Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Stimuleringsordningen for kultur har nå fått en innretning som innebærer at svært mange kulturarrangører må ta en stor økonomisk risiko derom de skal ta del i den. Da de færreste av dem har mulighet til å ta den risikoen nå etter et år med nedstengt kulturliv, vil disse ikke kunne benytte seg av ordningen, noe som jo ikke er intensjonen med den.
Vil kulturministeren sørge for at stimuleringsordningen får en bedre innretning slik at den i mye større grad vil bli benyttet og med det fungere etter hensikten?
Begrunnelse
Det er kommet inn et krav i søknadsskjemaet for Stimuleringsordningen om at arrangør må budsjettere med utsolgt kapasitet. Dette i kontrast til det svaret Norske konsertarrangører fikk på epost fra Kulturrådet i oktober om at arrangører skal legge inn reelle utgifter og reelle inntekter. Endringene gjør at ordningen blir risikosport for arrangører å ta del i framover.
Her er et eksempel på et arrangement med 100 stolers kapasitet i pandemitider:
Totale billettinntekter: 37 500,- (100 pers X 375,-).
Totale utfgifter: 115 500,- (artisthonorar, booking, Tonoavgift, PR/admin., backline, utstyr, teknisk personell, turneleder, hotell og catering).
Om denne arrangøren selger helt ut er total søknadssum fra Kulturrådet 81 465,- ifølge sistnevntes søknadsskjema.
Så ved utsolgt arrangement får arrangør en totalinntekt, inklusive støtte, på kr 118 965,-.
Men – ordningen får svært negativt utslag dersom pandemien sniker seg innpå og det er frykt i lokalbefolkningen slik at det bare blir solgt 40 billetter. Da blir regnestykket etter endringene i stimuleringsordningen, følgende:
Utgiftssiden er fortsatt 115 500,- da ingen av artistene, hotell, kulturhus, restauranter, flyselskap gir rabatter grunnet lavt billettsalg. Mens billettsalgsinntektene bare er 15 000,- (40 pres. X 375,-)
Arrangør får da kr 22500,- mindre pga. labert billettsal som følge av frykt og pandemien.
Stimuleringsordningen presiserer nå at det er arrangør sitt ansvar å stå for dette tapet, akkurat som det er i en vanlig situasjon. Da blir resultatet at ordningen først og fremst stimulerer artister som garantert selger ut uansett kapasitet. Det er det ikke mange som gjør i dag. (Kulturrådet har i egne undersøkelser kommet fram til at 90% av det billettkjøpende publikum er vekk pga. pandemi.)
Siden arrangøren er den som påtar seg ansvaret for alt tapet, også for resten av verdikjeden rundt arrangementet, blir det for mange nå en for stor risiko å ha kulturarrangementer til tross for at vi har en stimuleringsordning.