Svar
Torbjørn Røe Isaksen: Spørsmålet faller også inn under ansvarsområdet til næringsministeren, og er utarbeidet med innspill fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Statlige virksomheter og foretak, og offentlige oppdragsgivere generelt har en viktig rolle i arbeidet med å bidra til å fremme seriøsitet i arbeidslivet og bekjempe useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Det er avgjørende at oppdragsgiverne gjør det de kan for å gjennomføre anskaffelsene sine på en slik måte at det utestenger kriminelle aktører fra offentlige kontrakter.
Den fjerde utgaven av regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet ble lagt fram 8. februar i år. Det å bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet er et prioritert område i strategien. Regjeringen ønsker å redusere markedet for de kriminelle aktørene og gjøre det lettere å finne fram til de seriøse aktørene. Et av de nye tiltakene i strategien er at Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet skal innlede dialog med næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, offentlige oppdragsgivere og andre relevante aktører for å drøfte muligheter knyttet til å stille krav om seriøsitet i offentlige anskaffelser. Formålet er å vurdere behovet og eventuelt mulighetene for felles generelle anbefalinger om seriøsitetskrav innenfor offentlige anskaffelser i hele landet. Videre skal Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeide veiledning til offentlige oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn anskaffelsesregelverket krever.
Regelverket om offentlige anskaffelser inneholder flere bestemmelser som skal bidra til å forhindre arbeidslivskriminalitet og fremme seriøse leverandører, herunder krav til lønns- og arbeidsvilkår, begrensninger av antall ledd i leverandørkjeden, krav til skatteattest, kvalifikasjonskrav, avvisningsregler m.m.
Selv om anskaffelsesregelverket gjør det mulig både å stille krav og avvise leverandører, er også økt profesjonalisering av oppdragsgivere avgjørende for å lykkes med å forhindre at useriøse leverandører får kontrakter, for å stille gode kontraktskrav, og for å gjennomføre god og effektiv kontroll. Derfor vil Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet lyse ut et oppdrag for å få mer kunnskap om hvordan offentlige innkjøp, herunder både profesjonalisering av innkjøp og bestemmelser i anskaffelsesregelverket, bidrar til å fremme seriøsitet hos leverandører til det offentlige.
Det foreligger per nå ikke en oversikt over oppdragsgivere som stiller seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser og hvilke krav de stiller. Oppdraget vil imidlertid også innebære en kartlegging av hvilke krav oppdragsgivere stiller. Oppdraget lyses ut etter planen i løpet av første kvartal 2021. Kunnskapen vil gi et viktig grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak på innkjøpsområdet slik at det bidrar effektivt til å motvirke arbeidslivskriminalitet.
Statlige virksomheter og foretak som er omfattet av anskaffelsesregelverket (i det videre svaret refereres det generelt til oppdragsgivere) har betydelig frihet til å stille de krav og kriterier de mener er nødvendige for å luke ut useriøse virksomheter. Der de kjenner bransjen og markedet godt, er de nærmest til å vurdere hva som må til.
I bygge- og anleggsbransjen har Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), KS og DFØ gått sammen om seriøsitetskrav til bruk i bygg- og anleggskontrakter. Disse bestemmelsene stiller krav til blant annet lønns- og arbeidsvilkår, HMS-kort, krav om faglærte håndverkere, lærlinger, sikkerhet og begrensninger til adgangen til bruk av underleverandører. Det er også flere statlige virksomheter og kommuner som har tatt i bruk seriøsitetskrav som går lenger enn kravene i regelverket. Særlig kjent er seriøsitetsmodellene til Oslo kommune, Skien kommune og Telemark fylkeskommune.
Når det gjelder Statsbygg, viser Kommunal- og moderniseringsdepartementet til at de stiller krav til blant annet faglærte, lærlinger, innleie og faste ansettelser i sine kontrakter, og gjennomfører systematiske kontroller for å sikre etterlevelse av kravene. Resultater fra disse kontrollene viser at det fortsatt er stort behov for informasjon og veiledning i leverandørkjedene. Særlig viser det seg å være behov for økt kunnskap om kravene til innleie fra bemanningsforetak og faglærte. Kontroller, oppfølging og informasjon vil målrettes og tilpasses de utfordringene som til enhver tid anses å være mest alvorlige. Elektroniske oversiktslister og seriøsitetssystemet HMSREG gir Statsbygg sanntidsinformasjon om alle virksomheter og personell på byggeplassene og eiendommene. Dette bidrar til mer effektiv oppfølging. I tillegg samarbeider Statsbygg bredt med aktørene i bygge- og anleggsnæringen med utveksling av kunnskap og erfaringsdeling.
Kunnskapsdepartementet viser til at Oslo Economics har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet evaluert plikten til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Evalueringen finner at det har vært en økning i andelen offentlige kontrakter som stiller krav om bruk av lærlinger, og peker på at mye av denne økningen kan forklares ved innføringen av lærlingklausulen. Oslo Economics peker på at krav om faglig kompetanse og oppfølging som stilles til lærebedrifter gjør det mindre attraktivt for kriminelle aktører å konkurrere om anskaffelser som er omfattet av lærlingklausulen.
Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn med offentlige oppdragsgivere i perioden 2017-2020 er at det har vært en positiv utvikling knyttet til oppdragsgivernes etterlevelse av regelverket knyttet til anbudskonkurranse, konkurransegrunnlag og kontrakter. Imidlertid ser det ut til at oppdragsgiverne i for liten grad gjennomfører nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. Arbeidstilsynet fortsetter med tilsyn og veiledning med offentlige oppdragsgivere på dette området.