Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (Uav) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:797 (2020-2021)
Innlevert: 17.12.2020
Sendt: 18.12.2020
Besvart: 05.01.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (Uav): Vil statsråden bidra til at vernepliktige førstegangstjenestegjørende sikres at de ikke dimitteres permanent når de har levert klagesak på vedtak fra FSA om «ikke klarert», slik at klagesaker gis oppsettende virkning?

Begrunnelse

Viser til denne saken fra media:
https://www.nrk.no/norge/drommen-om-forsvaret-brast_-_-staten-sier-at-jeg-ikke-er-norsk-nok-1.15207609
Basert på tilbakemeldinger tyder dette på at saksomfanget gjelder langt flere enn de som formelt klager. Ved en oppsettende virkning så ville de som ønsker å klage ha en reell klagemulighet, og vi hadde fått avdekket omfanget.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 18. desember 2020 med spørsmål fra stortings-representant Ulf Isak Leirstein om statsråden vil bidra til at vernepliktige førstegangstjenestegjørende sikres at de ikke dimitteres permanent når de har levert klagesak på vedtak fra FSA om «ikke klarert», slik at klagesaker gis oppsettende virkning.
Stortingsrepresentant Leirstein viser i begrunnelsen for spørsmålet til en mediesak publisert på nrk.no 22. november i år om personer som med bakgrunn i sin tilknytning til land som kan utgjøre sikkerhetsrisiko for Norge og NATO ikke er gitt sikkerhetsklarering.
Både av hensyn til den tjenestegjørende og Forsvarets behov er det verken formålstjenlig eller ønskelig at vernepliktige blir dimittert etter at førstegangstjenesten har begynt. Forsvaret har derfor fra og med april 2020 innført nye strenge rutiner som skal søke å forhindre at personer med tilknytning til andre stater som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med innkalles til tjeneste før klareringssaken er avgjort. De nye skjerpede rutinene er forventet å bidra til å forhindre at de vernepliktige opplever å bli dimittert etter påbegynt tjeneste.
Det arbeides også med digitalisering av klareringsprosessen der det blant annet er en målsetting om at alle tjenestegjørende skal sikkerhetsklareres før oppmøte. For øvrig er FD kjent med at Forsvaret vil gjøre en vurdering av stillingene for vernepliktig personell, herunder i hvilken grad disse stillingene krever klarering for nivå HEMMELIG/NATO SECRET.
Dersom det likevel skulle oppstå tilfeller der klareringsspørsmålet ikke er avgjort før innkalling, eller klareringsstatus endres underveis i tjenestetiden, har Forsvaret opplyst at det vil søkes å omdisponere den vernepliktige til annen tjeneste hvor det ikke kreves klarering for å fullføre førstegangstjenesten. Dersom omdisponering ikke er mulig eller hensiktsmessig, kan den tjenestepliktige dimitteres. Negativ klareringsavgjørelse kan påklages. Forsvaret har opplyst at tjenestepliktige som får medhold i en klage som hovedregel tas inn igjen i tjeneste. Tiden fra dimisjonstidspunktet til tjenesten gjenopptas, registreres som permisjon og regnes som gjennomført tjeneste. Det skal utbetales godtgjøring for tjenesten, samt erstatning for fri kost og fritt kvarter i perioden. Dersom det ikke er hensiktsmessig å ta den tjenestepliktige inn igjen til tjeneste, vil tiden fra dimisjonstidspunktet til ordinær dimisjonsdato registreres som permisjon og godtgjøring utbetales som nevnt ovenfor, samt full dimisjonsgodtgjøring.
Det er viktig å understreke at en eventuell negativ klareringsavgjørelse er basert på en individuell vurdering der det er identifisert en potensiell sikkerhetsrisiko. Dette må man ta hensyn til. Det er samtidig slik at de aller fleste med tilknytning til andre stater blir klarert. Dette er viktig for mangfoldet i Forsvaret, og bidrar til at Forsvaret kan gjenspeile den befolkningen det er satt til å verne.