Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:758 (2020-2021)
Innlevert: 14.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 18.12.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Vil finansministeren vurdere ventilordninger som fanger opp bedrifter som har falt utenfor den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet?

Begrunnelse

Mange bedrifter som samfunnet i utgangspunktet ønsket å støtte, har falt utenfor ordningene med krisehjelp som følge av behovet for å etablere disse på svært kort tid i mars. En av disse bedriftene er Route66usa Info AS. Bedriften er det man kan kalle en norsk eksportsuksess innen reiselivsvirksomhet, og har vokst til å bli verdens største arrangør av Route 66-turer. Bedriften betaler skatt til Norge og de ansatte lønnes i Norge. I januar og februar avsto eier Arve Stallvik fra å ta ut lønn fra selskapet, fordi bedriften trengte egenkapital for å opprettholde god likviditet. Fordi lønnen i praksis har blitt tilbakeholdt i selskapet, oppfyller det ikke kravene til ansatte i kompensasjonsordningen. Hadde denne lønnen blitt betalt ut, og deretter lånt tilbake til selskapet i ettertid, ville bedriften vært støtteberettiget. Arbeiderpartiet foreslo i alternativt statsbudsjett en ventilordning for selskaper som faller utenfor kompensasjonsordningen grunnet innretning, men som det åpenbart har vært meningen å støtte. En slik ordning vil kunne hjelpe de mange som nå opplever en tilfeldig urimelighet, og slik redde norske arbeidsplasser og bedrifter gjennom pandemien.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Mange virksomheter er i en krevende økonomisk situasjon som følge av koronapandemien. Regjeringen har iverksatt en rekke omfattende tiltak som kommer til å hjelpe mange, både gjennom direkte tilskuddsordninger, lønnsstøtteordningen, forfallsutsettelser, muligheter for utsatt skatteinnbetalinger, lånegarantiordningen samt endringer i permitteringsregelverket og inntektssikringsordningene.
Formålet med den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall er å forhindre unødvendige konkurser og trygge arbeidsplasser, slik at aktiviteten i økonomien raskt kan hente seg inn igjen når smitteverntiltakene lettes på. I utformingen av ordningen har det vært et viktig prinsipp at tilskuddet skulle være målrettet, komme seriøse aktører til gode og at regelverket skulle redusere risikoen for misbruk. Derfor er det krav om at foretak må være skattepliktige, registrert i Norge og ha ansatte.
I den nye kompensasjonsordningen som forvaltes av Brønnøysundregistrene, er kravet om ansatte utformet slik at foretaket må være registrert i arbeidsgiverregisteret på tildelingstidspunktet, og at minst én ansatt må ha fått utbetalt lønn i minst én kalendermåned i perioden august 2019 til september 2020. Denne perioden er utvidet fra sju måneder i den tidligere ordningen, til 12 måneder i den nye ordningen. Et selskap som falt utenfor den tidligere ordningen kan dermed falle inn under den nye ordningen dersom det har utbetalt lønn i perioden mars - september 2020. Utvidelsen av denne perioden vil generelt gjøre at færre foretak utilsiktet faller utenfor ordningen som følge av at de ikke oppfyller kravet til ansatte. Jeg gjør samtidig oppmerksom på at departementet ikke behandler enkeltsøknader. Det er Brønnøysundregistrene som fatter vedtak, og Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans.
Jeg mener at kravet om at foretaket må ha ansatte er fornuftig. Det er i tråd med formålet om å trygge arbeidsplasser, og det motvirker at tomme eller inaktive selskaper kan brukes som verktøy for å misbruke ordningen. Eventuelle nye støtteordninger som etableres må også bygge på et klart definert regelverk som bygger opp under formålet med ordningen, og ha effektive mekanismer for å hindre misbruk.