Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:668 (2020-2021)
Innlevert: 07.12.2020
Sendt: 08.12.2020
Besvart: 15.12.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mener ministeren at det kan tyde på at det er en systematisk utestengelse av muligheten til å ta høyere utdanning i Iran på grunnlag av sin tro, hva mener ministeren i så fall om dette og hva kan og vil Norge gjøre Norge for å motvirke brudd på menneskerettighetene i Iran?

Begrunnelse

Angående menneskerettighetssituasjonen til bahá'íene Iran.
Tidligere i høst ble undertegnede gjort kjent med at 19 unge bahá'íer er blitt utvist og nektet høyere utdanning kun på grunnlag av sin tro. Det er i hvert fall stor grunn til å tro at dette er motivet for at akkurat disse 19 studentene ikke har fått godkjent sine søknader om å få ta høyere utdanning i Iran. I et statlig dokument underskrevet av Ali Khameini fra 1991 kommer det frem at alle studenter som identifiseres som bahá'í skal utvises og forhindres fra å ta høyere utdanning. Dette dokumenteres også til i Landinfos uavhenige rapport om bahá'íenes situasjon.
I søknad om opptak til høyere utdanning må alle studenter i Iran gjennomføre en opptaksprøve. Selv om studentene har bestått denne får de avslag dersom tro eller livssyn utenom Islam, Kristendom, Jødedom og Zoroaster blir kjent. Søknaden blir stemplet som "ufullstendig" og søkeren får avslag. Jeg mener dette kan tyde på at dette er en systematisk utestengelse fra høyere utdanning på grunn av livssyn. De 19 studentene er blitt del av er sørgelig statistikk som dessverre øker hvert år. Her i Norge er vi umåtelig heldige som kan ta høyere utdanning uavhengig av religion, etnisitet og ikke minst sosioøkonomisk bakgrunn med støtteordninger som lånekassen. Dette er verdier jeg mener vi må forfekte i alle internasjonale organisasjoner og sammenhenger Norge deltar i.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg deler representantens bekymring for menneskerettighetssituasjonen i Iran.
Norge har en omfattende dialog med Iran der menneskerettigheter er en viktig del. Dette skjer både bilateralt med iranske myndigheter gjennom vår ambassade i Teheran og Irans ambassade i Oslo, og multilateralt gjennom fora i FN-systemet.
Utestengning fra institusjoner for høyere utdanning er et tilbakevendende tema i rapportene fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Iran. I rapporten fra juli i år uttrykker FNs spesialrapportør bekymring for tros- og livssynsminoriteters situasjon i Iran generelt, og situasjonen for bahaiene spesielt. Dette er en bekymring Norge deler, noe vi har gitt uttrykk for i flere sammenhenger.
I FNs menneskerettighetsråd senest i mars i år, tok Norge opp situasjonen for bahaiene. Vi la vekt på utfordringer med de nye reglene for å få utstedt nasjonale ID-kort, noe som blant annet vanskeliggjør bahaienes tilgang til grunnleggende offentlige tjenester.
Under FNs generalforsamling i år, var Norge medforslagsstiller for den årlige menneskerettighetsresolusjonen for Iran, og deltok aktivt i utforming av teksten. Norge arbeidet for en eksplisitt referanse til bahaienes vanskelige situasjon, noe vi fikk gjennomslag for sammen med andre likesinnede land. Resolusjonen ble vedtatt i tredje komité av FNs generalforsamling 18. november.
Norge har også tatt opp situasjonen for tros- og livssynsminoriteter og kommet med anbefalinger under de faste periodiske landgjennomgangene av Iran i FNs menneskerettighetsråd. Under gjennomgangen av Iran i november i fjor, ble bahaiene nevnt spesielt.
Norges ambassade i Teheran følger utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Iran nøye. I tillegg til kontakten med stedlig FN-kontor og FN i Genève og New York, mottar vi verdifull informasjon gjennom Utenriksdepartementets regelmessige kontakt med menneskerettighetsorganisasjoner og bahaisamfunnets kontor for samfunnskontakt i Norge.
Norge støtter opp om FNs bærekraftsmål 4 om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Vi er opptatt av at utdanning er en rettighet for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, trostilhørighet eller annen bakgrunn. Dette er verdier som Norge støtter opp om i internasjonale sammenhenger og poengterer overfor land, organisasjoner og fond som vi samarbeider med.