Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:629 (2020-2021)
Innlevert: 02.12.2020
Sendt: 02.12.2020
Besvart: 09.12.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Saken om friskolene drevet av Guds Menighet ser ut til å være ett eksempel på at integrering bør ha en bredere betydning i friskoleloven, og at det er behov for en presisering og tydeliggjøring i dagens regelverk.
Vil statsråden sikre at integrering, i bred forstand, er en forutsetning for at friskoler ikke bare kan godkjennes, men også for at godkjente skoler kan motta årlige tilskudd, og at dette føres tilsyn med?

Begrunnelse

Begrepet integrering forstås i dagligtalen som å handle om folk med minoritetsbakgrunn, men integrering har også en bredere og allmenn betydning som motsatsen til marginalisering, sosial isolering og eksklusjon. At barn blir integrert i samfunnet er forutsetningen for å kunne leve frie liv, ta selvstendige valg og ha tillit til det norske samfunnet. I forarbeidene til loven defineres hensyn til integrering som hensynet til forutsetninger for språkopplæring og felleskap med etnisk norske barn. Saken om friskolene drevet av Guds Menighet ser ut til å være ett eksempel på at integrering bør ha en bredere betydning i friskoleloven, og da også som en forutsetning for godkjenning og å motta tilskudd. Friskoler skal drives i tråd med formålsparagrafen i opplæringsloven, men regjeringen mente i 2014 at dette ikke gav grunnlag for å avvise søknader av hensyn til integrering. Med utgangspunkt i regjerings egen vurdering er det grunn til å tro at formålsparagrafen heller ikke vil være tilstrekkelig til å holde tilbake tilskudd eller trekke tilbake godkjenning av hensyn til integrering, og at det derfor kan være behov for å presisere dette ytterligere. Jeg ser frem til statsrådens vurdering av denne viktige problemstillingen.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Friskoleloven § 2-1 andre ledd åpner for godkjenning av friskoler på ulike grunnlag. Ett av disse godkjenningsgrunnlagene er «livssyn» (tidligere «religiøst»). Helt siden den første loven om private skoler i 1970 har det vært hjemmel til godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn/religion. I Prop. 84 L (2014 –2015) viser departementet til Norges internasjonale forpliktelser, og understreker at muligheten til å starte privat skole med offentlig finansiering skal være lik for alle, uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn.
Jeg vil vise til at spørsmålet om i hvilken utstrekning forhold som har betydning for integreringen kan eller bør vektlegges ved søknader om godkjenning av friskoler ble grundig vurdert i forarbeidene til dagens friskolelov, jf. Prop. 84 L (2014 –2015) kapittel 5.3.1 og 5.4.7. Departementet uttaler her at forhold som har betydning for integreringen skal inngå som ett av de momentene som kan vektlegges i søknadsbehandlingen, forutsatt at dette gjøres helt generelt slik at det ikke forskjellsbehandler ulike religioner og livssyn. Departementet understreker at slike forhold må vurderes helt konkret som et moment i den skjønnsmessige vurderingen som friskolelovens godkjenningsbestemmelse gir anvisning på.
Drøftelsene i forarbeidene tar utgangspunkt i at begrepet «integrering» normalt er brukt i relasjon til integrering av minoritetsspråklige elever i den offentlige skolen. Jeg vil likevel understreke at dette er et utgangspunkt, og at det ikke utelukker at også bredere integreringsmessige forhold etter en konkret vurdering kan vektlegges i søknadsbehandlingen. I denne sammenheng vil jeg også vise til friskolelovens formålsbestemmelse, hvor det blant annet heter at opplæringen i friskolene skal ta sikte på å utvikle respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter og respekt for kulturer som er ulik elevens egen. Jeg vil i tillegg peke på friskoleloven § 3-1 som fastsetter at friskolene skal være åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. Dette åpenhetsprinsippet gjelder også skoler som godkjennes på grunnlag av livssyn. Ved behandlingen av søknader om godkjenning vil det etter en konkret vurdering bli lagt vekt på om åpenhetsprinsippet i § 3-1 vil bli ivaretatt i praksis.
Staten fører kontroll med skoler som er godkjent etter friskoleloven. Tilsynet som utføres av Utdanningsdirektoratet, er det viktigste elementet i denne kontrollen. Gjennom tilsynet vurderes praksisen ved skolen opp mot de krav som følger av loven. Målet med tilsynet er å bidra til å sikre at elevene får det opplæringstilbudet som Stortinget har bestemt. I Prop. 84 L (2014 –2015) viser departementet til at lovens formålsbestemmelse inngår som en del av det totale rettsgrunnlaget i et tilsyn, og vil være særlig relevant i tilsynet med at opplæringens innhold er i samsvar med godkjente læreplaner, hvor de verdier som er slått fast i lovens formål er ytterligere konkretisert. Dersom det gjennom tilsyn avdekkes at en friskole bryter reglene, gir loven hjemmel for ulike reaksjoner. I de mest alvorlige tilfellene kan skolens godkjenning trekkes tilbake.
Jeg vil vise til at Stortinget etter forslag fra regjeringen i 2015 styrket tilsyns- og reaksjonsgrunnlaget i friskoleloven ved at det ble innført en bestemmelse om at de verdiene som følger av lovens formålsbestemmelse skal vektlegges i tilsyn og når tilsynsmyndigheten vurderer bruk av reaksjoner.
Etter min vurdering gir dagens friskolelov, med de endringer som ble vedtatt av Stortinget i 2015 etter forslag fra Solberg-regjeringen, et tilstrekkelig grunnlag for å kunne vektlegge forhold knyttet til integrering i behandlingen av søknader. Jeg vil likevel understreke at slike vurderinger må foretas med varsomhet og i samsvar med prinsipper om rettssikkerhet, forholdsmessighet, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Tilsvarende er det min vurdering at friskolelovens bestemmelser om tilsyn og mulige reaksjonsformer etter endringene av 2015 gir et godt grunnlag oppfølging og kontroll.