Svar
Dag-Inge Ulstein: I november 2019 ble Norge det første landet i verden som la fram en egen strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingspolitikken. Med dette tok vi Norges lederskap innen global helse ytterligere et skritt videre.
Psykisk helse er en sentral del av dette. Covid-19-pandemien har gjort arbeidet med både psykiske helseutfordringer og andre ikke-smittsomme sykdommer, som luftveisplager, enda viktigere. I tillegg til det normative arbeidet og innsatsen for å få andre aktører med på laget, har regjeringen satt av 1,2 milliarder kroner for perioden 2020-2024 til et bistandsprogram for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Psykisk helse er et av de prioriterte områdene.
Innsatsen innen psykisk helse fordeles gjennom to hovedkanaler: multilateralt gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO) og bilateralt gjennom de frivillige organisasjonene som lenge har vært våre fremste støttespillere i utviklingspolitikken. I tillegg bevilges betydelige midler til psykisk helse i form av Norges humanitære støtte.
Støtten som går gjennom sivilsamfunnet omfatter både langsiktige utviklingsprogrammer og humanitær innsats. Et av våre utdanningsprogrammer i humanitære kriser, Education Cannot Wait, har aktiviteter som vektlegger psykisk helse. Skolegang er avgjørende for barn og unge som er berørt eller traumatisert av en krise. Skolen bidrar til mental støtte og en opplevelse av håp, normalitet, stabilitet og trygghet. I arbeidet vårt med psykisk helse, har vi også innledet et konstruktivt samarbeid med Oslo Met, Senter for krisepsykologi og Nettverket for global mental helse.
Norad er i gang med å vurdere hvordan man kan få best mulig tallmessig oversikt over innsatsen på feltet. Bistandsstatistikken har egne sektorkoder, hvor avtaler med psykisk helse som hovedformål skal registreres under kategorien ikke-smittsomme sykdommer. Siden mye av arbeidet med psykisk helse gjøres under andre sektorkoder, vil ikke alt fanges opp i denne oversikten. Derfor er det i utgangspunktet en betydelig underrapportering av midler som går til aktiviteter for psykisk helse som er integrert i andre tiltak.
Dette gjelder særlig helseprogramstøtten gjennom det sivile samfunnet og midlene som går
til psykisk helsehjelp som andel av den humanitære støtten, en form for støtte som antas å ha økt under pandemien. Eksempler på dette er Røde Kors-bevegelsens innsats for kvinner og barn som utsettes for vold, og Plans arbeid med å skaffe elever i Sahel-området fjernundervisning.
Multilateralt ble det i 2019 bevilget 12 millioner kroner til ikke-smittsomme sykdommer gjennom WHO. Det ble bevilget 197 millioner kroner til Education Cannot Wait. Totalt siden oppstarten av fondet er nesten 3,5 millioner barn og unge nådd med utdanningstiltak. 102.000 barn og vel 17.000 utdanningspersonale mottok psykososial støtte og opplæring i 2019. Education Cannot Wait støttet prosjekter som har henvist 17.257 barn videre for beskyttelse og helsetilbud innen psykisk helse.
Når det gjelder sivilsamfunnet, er psykisk helse målrettet eller integrert i løpende avtaler med blant andre Digni, Atlas-alliansen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Forut, KFUK/KFUM, Redd Barna og Plan Norge. Flere av organisasjonene jobber med å fremme psykisk helse innenfor bestemte tematiske områder som kjønnsbasert vold og tilknyttet bestemte målgrupper som personer med funksjonsnedsettelse.
Innsatsen for styrking av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i Afrika sør for Sahara styrkes med nye nærmere 700 millioner kroner over perioden 2019-2022, og mange av prosjektene omfatter psykisk helse. Dette gjelder blant annet prosjekter i regi av Humanity and Inclusion (tidligere Handicap International) og Atlas-alliansen og deres partnere innenfor konsortiet Together for Inclusion, som har psykisk helse som et tverrgående tema.
Noen av organisasjonene er bedt om å bruke indikatorer for psykisk helse og integrere dette i målformuleringer der det er relevant, slik at rapporteringen vil styrkes på dette området.
I 2020 er det øremerket 140 millioner kroner til den multilaterale innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer. 20 millioner kroner vil gå direkte til WHOs spesialinitiativ for psykisk helse. For Education Cannot Wait planlegges i utgangspunktet en tildeling på 140 millioner kroner.
Noe av den humanitære pandemiresponsen på 131,5 millioner kroner er også gått til psykisk helse, både gjennom den globale humanitære planen GHRP og rammeavtalen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).
Helseprogrammer der psykisk helse er en integrert komponent, og som støttes gjennom frivillige organisasjoner, er anslått til 120,8 millioner kroner i 2020. Programbudsjettene er ikke brutt ned på de enkelte tematiske områdene for helse, og det er derfor ikke mulig å anslå eksakte tall for andelen av dette som går til tiltak innen psykisk helse.
For 2021 er den øremerkede støtten gjennom WHO til psykisk helse planlagt på samme nivå som i 2020. Det er en intensjon om å øke tildelingen gjennom sivilt samfunn til psykisk helse, mens 120 millioner kroner planlegges bevilget til Education Cannot Wait. I tillegg kommer midlene til psykisk helseinnsats gjennom den humanitære innsatsen.
Pandemibekjempelsen har tvunget oss til å gjøre tøffe budsjettmessige prioriteringer, og mange langsiktige utviklingsprosjekter er utsatt på grunn av smittesituasjonen i våre samarbeidsland. Men pandemien har gjort innsatsen for psykisk helse enda viktigere. Derfor gir vi den fortsatt høy prioritet.
Den betydelige satsingen på 1,2 milliarder kroner på ikke-smittsomme sykdommer de kommende fire årene, vil ha et hovedfokus på risikofaktorer som alkohol, tobakk, luftforurensing og usunn mat, og på å bygge opp helsetjenester som forebygger og tar mental helse og hele den ikke-smittsomme sykdomsproblematikken på alvor.