Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:444 (2020-2021)
Innlevert: 13.11.2020
Sendt: 16.11.2020
Besvart: 23.11.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvorfor støttet ikke regjeringen initiativet om midlertidig lemping på patentordningene i WTO for å sikre effektiv og mer rettferdig tilgang til medisiner, diagnostika og annen teknologi relatert til covid-19 for det store flertallet av verdens befolkning, og hva vil regjeringens standpunkt være i det kommende møtet i TRIPS-rådet 20. november?

Begrunnelse

Tilgang til medisiner, diagnostika og annen teknologi relatert til COVID-19 seiler nå opp et av viktigste spørsmålene om global rettferdighet i vår tid. Norske myndigheter har engasjert seg sterkt multilateralt for å bidra til å sikre at det store flertallet av verdens befolkning også skal sikres tilgang til vaksiner, og har lovet mer enn 3,4 milliarder kroner på bordet for å bekjempe pandemien. Norge har også tatt global ledelse sammen med Sør-Afrika i ACT-A for å sikre rettferdig tilgang og distribusjon av testing, behandling og vaksiner mot Covid-19 under mottoet om at «Ingen er trygge før alle er trygge».
I oktober lanserte Sør-Afrika, India, Kenya og Eswatini et forslag om å midlertidig lempe på patentforordninger for å bekjempe COVID-19. Forslaget ble behandlet WTOs TRIPS-råd. Flere internasjonale og ikke-statlige organisasjoner, blant annet WHO, UNAIDS, UNITAID, Leger uten grenser, Oxfam, Human Rights Watch og Amnesty International har gitt sin støtte til forslaget. Forslaget sikrer at patentbeskyttelse for medisiner og en vaksine kan bestå i rike land, ettersom det vil bli frivillig å lempe på beskyttelsen, men kan gjøre det mulig for andre land å produsere legemidlene til langt lavere kostnader.
Mens et stort antall utviklingsland ga sin støtte til initiativet, var det mindre entusiasme blant vestlige land. Norge blant landene som ikke støttet forslag, og argumenterte med at det ligger fleksibilitet i TRIPS avtalen for slike unntak og at «incentiver for innovasjon» ville bli skadelidende dersom forslaget ble vedtatt.
Men, fleksibiliteten i TRIPS er svært avgrenset og byråkratisk. Den er basert på behandling på sak for sak, i land for land og for produkt til produkt. I mange land trengs det en behandling i rettsapparatet for å kunne benytte seg av dette unntaket. Med tanke på de siste dagers informasjon om at store deler av Pfizers nye vaksine allerede er kjøpt opp av høyinntektsland ser det mørkt ut for verdens fattige.
Dersom Norge veier interessen til deler av legemiddelsektoren høyere enn hensynet til å produsere nok vaksiner og medisiner hurtigst mulig og distribuere disse på en rettferdig måte, innebærer det et alvorlig tilbakeskritt for den norske innsatsen mot COVID-19 internasjonalt.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Eswatini, India, Kenya og Sør-Afrika har foreslått unntak for visse bestemmelser i WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) for å forebygge, begrense og behandle covid-19.
Forslaget er svært vidtgående, og ville i praksis fjerne alle immaterielle rettigheter for et bredt utvalg produkter, både legemidler og medisinsk utstyr. Det er vidtgående også geografisk, og gjelder alle WTO-medlemmer, ikke bare de fattige utviklingslandene.
Immaterielle rettigheter er viktige som insentiver til forskning og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr. Det er vanskelig å forutse konsekvensene et slikt bredt unntak ville ha. Norge frykter at et slikt forslag kan virke mot sin hensikt fordi vi risikerer redusert forskning på og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr dersom insentivene svekkes.
TRIPS-avtalen inneholder en balanse mellom beskyttelse av immaterielle rettigheter, og fleksibiliteter for utviklingsland. TRIPS-avtalen gir adgang til å bruke tvangslisensiering i visse tilfeller, der det foreligger nasjonale nødssituasjoner slik som covid-19-pandemien. Norge har støttet innføringen av de generelle tvangslisensreglene i TRIPS-avtalen samt innføringen av de særlige reglene om tvangslisens for produksjon av legemidler for eksport som ble innført etter WTOs legemiddelvedtak i 2003 om gjennomføring av Doha-erklæringen om TRIPS og folkehelse.
En tvangslisens innebærer et unntak fra patenthavers enerett til å utnytte patentet, og gir tvangslisenshaver en rett til å utnytte patentet. Formålet med ordningen er å hindre misbruk av patentrettigheter. Tvangslisensiering i det enkelte tilfellet forutsetter blant annet at patenthaveren gis rimelig kompensasjon for utnyttelsen.
Forslaget fra India og Sør-Afrika går ikke ut på å bruke etablerte mekanismer i TRIPS-avtalen. Tvert imot handler det om å gjøre vidtrekkende unntak fra deler av TRIPS-avtalen, uten at det foretas en konkret vurdering for det enkelte produktet eller gis rimelig kompensasjon til rettighetshaveren. Forslaget vil forutsette enstemmighet blant WTO-medlemmene. Det er ingen reelle utsikter til at forslaget vil få enstemmig oppslutning.
Covid-19-pandemien er den verste globale helsekrisen i vår levetid. Legemidler, herunder vaksiner, og medisinsk utstyr til forebygging og behandling av covid-19 må gjøres tilgjengelig for alle.
Det sentrale er å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet og distribusjon av vaksiner. Vi tror det skjer mest effektivt gjennom frivillige lisensavtaler og teknologioverføring der det er behov og mulig, og det er allerede gitt enkelte lisenser for produksjon av både vaksiner og legemidler mot covid-19 som bidrar til å ivareta tilgangen i utviklingsland. Samtidig vil jeg påpeke at det er mange faktorer som har betydning for vellykket vaksineproduksjon. Oppskalering av vaksineproduksjon og istandgjøring av ytterligere produksjonsfasiliteter forutsetter et omfattende samarbeid mellom de ulike involverte aktørene om spørsmål knyttet til kvalitet og teknologioverføring.
For å bidra til å sikre global tilgang til og effektiv distribusjon av vaksiner også til utviklingsland, har Norge engasjert seg i flere internasjonale initiativer. Vi har blant annet støttet et opprop om deling av kunnskap og helseteknologi for å bekjempe covid-19, COVID-19 Technology Access Pool (C-TAP). Norge er sammen med Sør-Afrika medleder for et nytt globalt fasiliteringsråd for koalisjonen Access to Covid-19 Tools-Accelerator (ACT-A) og dens vaksinepilar COVAX. Rådet skal nettopp bidra til rettferdig global fordeling av legemidler og medisinsk utstyr mot covid-19, samt styrking av helsesystemer for å kunne ta disse i bruk. Vår viktigste rolle som medleder er å bidra til å mobilisere politisk og økonomisk støtte til bekjempelse av pandemien. Dette krever ekstraordinære tiltak fremover og regjeringen skal gjøre sitt.
Kjernestøtten til multilaterale organisasjoner og vår langsiktige støtte til globale fond på helseområdet utgjør bunnplanken i Norges innsats for å bekjempe konsekvensene av covid-19-pandemien. Utover kjernestøtten til multilaterale organisasjoner, har Norge til nå bidratt med 3,6 mrd. kroner direkte knyttet til bekjempelse av pandemien i utviklingsland. Vi har lovet rundt 227 millioner kroner til bistandsarmen av COVAX gjennom vaksinealliansen Gavi, og vi har forpliktet oss til å bidra med 2,2 milliarder kroner til vaksineutvikling gjennom vaksinekoalisjonen CEPI i årene fremover. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legges det opp til en økning av bevilgningen til helse på 500 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2020, som blant annet vil brukes til innsats for rettferdig fordeling av vaksiner gjennom Cepi og Gavi.