Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:425 (2020-2021)
Innlevert: 12.11.2020
Sendt: 13.11.2020
Besvart: 19.11.2020 av statsminister Erna Solberg

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor støtter ikke Norge initiativet fra India og Sør-Afrika i WTO for å sikre at fattige land kan få tilgang til covid-19-vaksine, og vil regjeringen revurdere sin posisjon fra møtet 15.-16. oktober til det nye møtet 20. oktober, i lys av siste dagers nyheter om knappe vaksineressurser og oppfordringer fra sivilsamfunnet?

Begrunnelse

Denne uken ble det kjent at en vaksine mot covid-19 kan være nært forestående, men at rike land har kjøpt opp så godt som alle tilgjengelige doser, lenge før de er produsert.
I WTO har India og Sør-Afrika fremmet et forslag om å unnta visse patentrettigheter for forebygging og behandling av Covic-19 fra TRIPS-avtalen, frem til det er oppnådd flokkimmunitet på verdensbasis. Dette er det adgang til i regelverket, og det har med hell vært brukt tidligere, for eksempel i kampen mot HIV-viruset. Norge har tidligere, og under skiftende regjeringer, støttet slike krav om løsninger under TRIPS.
Under forhandlingene i WTO 15.-16. oktober støttet likevel ikke Norge forslaget fra India og Sør-Afrika, som også da hadde fått støtte fra en lang rekke utviklingsland.
Norge bidrar til den internasjonale forskningen på vaksiner over bistandsbudsjettet og har tatt en lederrolle internasjonalt for å sikre tilgang for fattige land når en vaksine er klar. Den lederrollen burde også innebære støtte til et forslag som vil styrke fattige lands selvstendige evne til å bekjempe pandemien, snarere enn å gjøre dem enda mer avhengig av norske bistandsmidler for å kjøpe offentlig finansierte vaksiner fra private farmasøytiske selskaper.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: India og Sør-Afrika har foreslått unntak for visse bestemmelser i WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen) for å forebygge, begrense og behandle covid-19.
Forslaget er svært vidtgående, og ville i praksis fjerne alle immaterielle rettigheter for et bredt utvalg produkter, både legemidler og medisinsk utstyr. Det er vidtgående også geografisk, og gjelder alle WTO-medlemmer, ikke bare de fattige utviklingslandene.
Immaterielle rettigheter er viktige som insentiver til forskning og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr. Det er vanskelig å forutse konsekvensene et slikt bredt unntak ville ha. Norge frykter at et slikt forslag kan virke mot sin hensikt fordi vi risikerer redusert forskning på og utvikling av legemidler og medisinsk utstyr dersom insentivene svekkes.
TRIPS-avtalen inneholder en balanse mellom beskyttelse av immaterielle rettigheter, og fleksibiliteter for utviklingsland. TRIPS-avtalen gir adgang til å bruke tvangslisensiering i visse tilfeller, der det foreligger nasjonale nødssituasjoner slik som covid-19-pandemien. Norge har støttet innføringen av de generelle tvangslisensreglene i TRIPS-avtalen samt innføringen av de særlige reglene om tvanglisens for produksjon av legemidler for eksport som ble innført etter WTOs legemiddelvedtak i 2003 om gjennomføring av Doha-erklæringen om TRIPS og folkehelse.
En tvangslisens innebærer et unntak fra patenthavers enerett til å utnytte patentet, og gir tvangslisenshaver en rett til å utnytte patentet. Formålet med ordningen er å hindre misbruk av patentrettigheter. Tvangslisensiering i det enkelte tilfellet forutsetter blant annet at patenthaveren gis rimelig kompensasjon for utnyttelsen.
Forslaget fra India og Sør-Afrika går ikke ut på å bruke etablerte mekanismer i TRIPS-avtalen. Tvert imot handler det om å gjøre vidtrekkende unntak fra deler av TRIPS-avtalen, uten at det foretas en konkret vurdering for det enkelte produktet eller gis rimelig kompensasjon til rettighetshaveren. Forslaget vil forutsette enstemmighet blant WTO-medlemmene. Det er ingen reelle utsikter til at forslaget vil få enstemmig oppslutning.
Covid-19-pandemien er den verste globale helsekrisen i vår levetid. Legemidler, herunder vaksiner, og medisinsk utstyr til forebygging og behandling av covid-19 må gjøres tilgjengelig for alle.
Det sentrale er å sikre tilstrekkelig produksjonskapasitet og distribusjon av vaksiner. Vi tror det skjer mest effektivt gjennom frivillige lisensavtaler og teknologioverføring der det er behov og mulig, og det er allerede gitt enkelte lisenser for produksjon av både vaksiner og legemidler mot covid-19 som bidrar til å ivareta tilgangen i utviklingsland. Samtidig vil jeg påpeke at det er mange faktorer som har betydning for vellykket vaksineproduksjon. Oppskalering av vaksineproduksjon og istandgjøring av ytterligere produksjonsfasiliteter forutsetter et omfattende samarbeid mellom de ulike involverte aktørene om spørsmål knyttet til kvalitet og teknologioverføring.
For å bidra til å sikre global tilgang til og effektiv distribusjon av vaksiner også til utviklingsland, har Norge engasjert seg i flere internasjonale initiativer. Vi har blant annet støttet et opprop om deling av kunnskap og helseteknologi for å bekjempe covid-19, COVID-19 Technology Access Pool (C-TAP). Norge er sammen med Sør-Afrika medleder for et nytt globalt fasiliteringsråd for koalisjonen Access to Covid-19 Tools-Accelerator (ACT-A) og dens vaksinepilar COVAX. Rådet skal nettopp bidra til rettferdig global fordeling av legemidler og medisinsk utstyr mot covid-19, samt styrking av helsesystemer for å kunne ta disse i bruk. Vår viktigste rolle som medleder er å bidra til å mobilisere politisk og økonomisk støtte til bekjempelse av pandemien. Dette krever ekstraordinære tiltak fremover og regjeringen skal gjøre sitt.
Kjernestøtten til multilaterale organisasjoner og vår langsiktige støtte til globale fond på helseområdet utgjør bunnplanken i Norges innsats for å bekjempe konsekvensene av covid-19-pandemien. Utover kjernestøtten til multilaterale organisasjoner, har Norge til nå bidratt med 3,6 mrd. kroner direkte knyttet til bekjempelse av pandemien i utviklingsland. Vi har lovet rundt 227 millioner kroner til bistandsarmen av COVAX gjennom vaksinealliansen Gavi, og vi har forpliktet oss til å bidra med 2,2 milliarder kroner til vaksineutvikling gjennom vaksinekoalisjonen CEPI i årene fremover. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legges det opp til en økning av bevilgningen til helse på 500 millioner sammenlignet med saldert budsjett for 2020, som blant annet vil brukes til innsats for rettferdig fordeling av vaksiner gjennom Cepi og Gavi.