Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:226 (2020-2021)
Innlevert: 25.10.2020
Sendt: 26.10.2020
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 02.11.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Svenske Air Leap vant anbudsruta Røros – Oslo. Men disse leier igjen inn fly med mannskap (wet lease) av slovenske Lipican Aer. Samferdseldepartementet må godkjenne slik innleie, som et unntak fra avtalen som sier at flyvningene skal utføres av tilbyderen selv.
Statsministeren snur ryggen til selskapet Wiss Air, slik det hittil har blitt driftet, men hvordan forklarer hun regjeringens tillatelse til LIpican Aer, og er alt klarert i forhold til norske lønns- og arbeidsforhold og det norske modellen her?

Begrunnelse

Det er ganske underlig at myndighetene aksepterer at slovenske Lipican Air betjener anbudsruten mellom Røros – Oslo på vegne av svenske Air Leap. Driftingen av strekningen har også vært gjenstand for hard kritikk - etter at Widerøe tapte anbudet:
https://www.retten.no/bekymret-for-flytilbudet-i-regionen-na-opplever-vi-imidlertid-en-radikal-svekkelse-av-rutetilbudet/s/5-44-478670
Air leap kan ikke ha leid inn Lipican Aer til å fly for seg (wet-lease) uten SDs godkjennelse. Anbudsavtalen åpner opp for at myndighetene unntaksvis kan (ikke må) akseptere slik løsning gjennom pkt. 5.12 i anbudsavtalen:

«Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap (”wet-lease”) er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
Oppdragsgjevar kan likevel tillate wet-lease i avgrensa periodar.»

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det vises til spørsmål fra representanten Arne Nævra til statsministeren, som hun har bedt meg svare på.
Samferdselsdepartementet har inntil videre godkjent at det benyttes innleid fly med mannskap på flyruten Røros – Oslo, såkalt 'wet lease'. Bakgrunnen for dette er at operatøren Air Leap, som har kontrakten på Røros-ruten, også opererer den kommersielle flyruten Ørland – Oslo. I en tid med lav etterspørsel på begge rutene grunnet covid-19, anser flyselskapet det som hensiktsmessig å operere disse rutene i kombinasjon, det vil si at flyruten Ørland – Oslo gjør mellomlanding på Røros.
Kontraktene åpner på generelt grunnlag for denne type rutekombinasjon, og det er ganske utbredt på Widerøes rutenett. En forutsetning er imidlertid at alle øvrige krav i avtalen etterleves, blant annet setekapasitetskrav. På flyruten Røros – Oslo betinger dette at det benyttes et større fly enn det som ligger til grunn for avtalen med Samferdselsdepartementet. Air Leap disponerer ikke slike større fly som kan brukes på Røros-ruten, og er derfor avhengig av wet lease for å kunne imøtekomme setekravet.
Den kommersielle flyruten Ørland – Oslo er viktig for Forsvaret, og rutekombinasjonen med det innleide flyet sikrer at denne inntil videre blir opprettholdt. Samtidig reduserer kostnadsdelingen mellom de to rutene merkompensasjonsbehovet for Røros-ruten. Rutekombinasjonen anses ikke å skape større ulemper for Røros, og Samferdselsdepartementet mener dette er en god løsning frem til etterspørselen tar seg opp igjen.
Partene i arbeidslivet har før pandemien ikke ønsket at det skal fastsettes minstekrav til lønns- og arbeidsvilkår i norsk luftfart, og allmenngjorte avtaler omfatter ikke flygende personell. Jeg mener de store endringene vi ser konturene av nå tilsier at både arbeidsgivere og arbeidstakere i luftfarten bør få mulighet til å uttale seg om det er ønskelig å endre på dette ved fremtidige flyrutekjøp – innenfor de rammene som følger av EØS-avtalen.