Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:159 (2020-2021)
Innlevert: 16.10.2020
Sendt: 19.10.2020
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 28.10.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Hvor mange vindmøller må bygges for å produsere nok strøm til alle biler, busser, traktorer, anleggsmaskiner, ferger m.m. når det forutsetter at alle fossildrevne er forbudt i 2030?

Begrunnelse

Regjeringen fører en politikk for full overgang til bruk av elektrisitet som drivstoff for all transport og bruk av maskiner til erstatning for fossilt drivstoff. Hvis det forutsettes at den økte strømmengde kun skal dekkes av vindmøller til land og til havs vil det være nyttig for befolkningen å få kunnskap om hvor mange vindmøller som må bygges for å sikre nok strøm. Det forutsettes et mål om slutt på alt fossilt drivstoff i 2030. Det bes skilt mellom antall vindmøller som trengs når det blåser tilstrekkelig og hvor mange som må bygges i tillegg for å fylle den store batteriparken som må til for å dekke strømforbruket når det er vindstille.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Norge har i dag et overskudd av kraft i år med normale værforhold. Det forventes at kraftoverskuddet vil øke de nærmeste årene. I NVEs Langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2019 (NVE Rapport 41/2019) anslås det at det norske kraftoverskuddet vil utgjøre 22 TWh i 2022. I rapporten Klimakur 2030 viser NVE til at det fortsatt vil være et kraftoverskudd i Norge, selv om rapportens elektrifiseringstiltak blir gjennomført. I tillegg har Norge overføringsforbindelser til utlandet som gir ytterligere tilgang på kraft.
Olje- og energidepartementet har forelagt Norges vassdrags- og energidirektorat spørsmålet om hvor mange vindmøller som trengs for å produsere nok strøm til en fossilfri transportsektor. I beregningene er det sett bort fra kraftoverskudd og overføringsforbindelser, og tatt utgangspunkt i et hypotetisk scenario der alt kraftbehovet i transportsektoren dekkes av vindmøller.

Beregning av forbruksanslag

NVE har lagt til grunn beregninger for elektrifisering av transport fra Klimakur 2030, som igjen baserer seg på regjeringens måltall for transport i Nasjonal Transportplan 2018 til 2029.

• 100 prosent av nye personbiler er elektriske innen utgangen av 2025
• 100 prosent av nye lette varebiler er elektriske innen utgangen av 2025
• 100 prosent av nye bybusser er elektriske innen 2025
• 100 prosent av nye tyngre varebiler er elektriske innen utgangen av 2030
• 75 prosent av nye langdistansebusser er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030
• 50 prosent av nye lastebiler er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030

I tillegg ble det utredet mulighet for at 70 prosent av nye ikke-veigående kjøretøy er elektriske i 2030. For sjøfart ble det utredet tiltak innen elektrifisering av ferger og skip og landstrøm.
NVE har beregnet at dette totalt vil kunne gi et kraftforbruk til transport og maskiner på ca. 9 TWh i 2030.
NVE har også vurdert hvor mye strøm som må til for å elektrifisere hele transportparken. Dette har de vurdert i et 2040-perspektiv. NVE har anslått at elektrifisering av hele transportparken totalt vil kreve minst 15 TWh, avhengig av hvor mange typer kjøretøy som kan bruke batterielektrisk motor.
Vi har i dag gjennomsnittlig produksjon fra vindkraft i Norge på 11,3 TWh/år. Den samlede normalårsproduksjonen av kraft er om lag 150 TWh/år.

Beregning av anslag på antall vindmøller

For landbasert vindkraft har NVE antatt en gjennomsnittlig estimert produksjon for vindturbiner installert og satt i drift i Norge i 2020. En slik turbin har en kapasitet på 4,2 MW/turbin og gjennomsnittlig produksjon på 14,6 GWh/år.
For havvind har NVE brukt en gjennomsnittlig havvindturbin installert i Europa i 2019[1]. En slik turbin har installert kapasitet på 7,2 MW. NVE har også antatt en kapasitetsfaktor på 50% som fører til at en slik havvind turbin produserer 31.5 GWh/år.
Gitt forutsetningene over, vil produksjonen fra ca. 600 vindturbiner på land dekke kraftforbruket til transport i 2030 og ca.1 000 vindturbiner på land dekke fullelektrifisering av transportsektoren i 2040, dersom alt skulle bli dekket med vindkraft. Hvis strømmen kommer fra vindturbiner til havs, vil det tilsvarende antallet være ca. 270 vindturbiner i 2030 og 470 vindturbiner i 2040.
I NVEs beregninger er det lagt til grunn produksjonstall for vindturbiner som installeres nå. Størrelsen på vindturbiner øker med teknologiutviklingen. Dette fører til økt produksjon per turbin og færre turbiner som trenges for å dekke kraftforbruket i 2030-2040. NVEs anslag for antall turbiner kan derfor tolkes som øvre grense for en slik beregning.
Spørsmålsstiller skriver i sin begrunnelse at det bes skilt mellom antall vindmøller som trengs når det blåser tilstrekkelig og hva som trengs for å dekke lagring til vindstille perioder. Til dette vil jeg påpeke at det meste av strømmen i Norge produseres ved vannkraft. Dette vil også være tilfelle fremover. Norges magasinkapasitet tilsvarer 87 TWh. Dette gjør at vannkraftproduksjonen kan reguleres opp og ned etter behov, både på kort sikt (døgn og uke) og lang sikt (sesong).

---------------------------
1. Global offshore wind report 2020.